Tallene bygger på årsregnskapene til ca. 15 600 borettslag og sameier med pålitelige tall for både kostnader og antall leiligheter. Til sammen leverer ca. 20 000 boligselskaper årsregnskap til Brønnøysundregistrene.
Bospar-rapporten 2026 · Metode
Slik er Bospar-rapporten laget
Hvor tallene kommer fra, hvem som er med, og hvordan de er regnet ut.
Grunnlaget
Datakilden
Årsregnskapene som borettslag, eierseksjonssameier og boligselskaper organisert som aksjeselskap har levert til Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Regnskapene er offentlige. Driftsinntektene er hentet direkte fra Brønnøysund, og antall leiligheter fra grunnboken og årsregnskapene.
Regnskapsår: Vi bruker siste tilgjengelige årsregnskap for hvert selskap. For ca. 95 % er det 2025, for resten 2024 eller 2023. Endringene fra 2024 til 2025 er regnet for de samme selskapene begge år.
Slik er postene kategorisert
Bospar leser årsregnskapene maskinelt, med tekstgjenkjenning og AI, og fører hver kostnadspost i resultatregnskapet og notene til en fast kategori – for eksempel forsikring, forretningsføring, vaktmester, renhold, heis eller kommunale avgifter. Samlede driftskostnader er summen i resultatregnskapet.
Regnskapene er ikke satt opp likt. Noen fører flere kostnader samlet, for eksempel renovasjon under kommunale avgifter, og mange sameier lar seksjonseierne betale noe selv. Derfor viser rapporten hvor stor andel som har kostnaden som egen post, og tallene per kategori gjelder bare dem som har posten.
Beløp som er urimelig store i forhold til selskapets inntekter – som regel lesefeil – er tatt ut.
Utvalget
- Med: borettslag, eierseksjonssameier og boligselskaper organisert som aksjeselskap som leverer årsregnskap, og der vi har pålitelige tall for både kostnader og antall leiligheter – ca. 15 600.
- Ikke med: de minste sameiene, som ikke har regnskapsplikt, og selskaper der regnskapet ikke kunne leses eller antall leiligheter mangler.
- Byene: der boligene ligger – ikke der forretningsføreren holder til. Bare selskaper med kontrollert adresse er med.
Slik er tallene regnet ut
- Per leilighet per år: hver kostnad er delt på antall leiligheter i selskapet.
- Typisk = medianen: halvparten betaler mer, halvparten mindre. Hvert selskap teller likt, uansett størrelse.
- Spennet = midterste halvdel: fra 25. til 75. persentil. Den billigste fjerdedelen ligger under, den dyreste over.
- Minst 30 selskaper per tall: tall som bygger på færre, er ikke med.
- Avrunding: beløpene er avrundet til to gjeldende siffer (for eksempel 47 000 kr og 4 600 kr).
- Endring fra 2024 til 2025: median endring per leilighet for de samme selskapene begge år.
- Hvor blir det av pengene: snittet av hvert selskaps andeler av sum driftsinntekter, bare for selskaper der regnskapet går opp.
- Fellesgjeld og rente: langsiktig gjeld i årsregnskapet. Andelen med gjeld er et minimum, fordi gjeld som ikke er lest, telles som ingen gjeld.
Hva rapporten ikke viser
Rapporten har bare samletall – ingen enkeltselskaper, leverandører eller enhetspriser. Driftskostnadene per leilighet er heller ikke det samme som det beboerne betaler: Felleskostnadene dekker også renter, avdrag og sparing.
Dato
Tallene er hentet ut 20.10.2026 og publisert 21.10.2026. Rapporten oppdateres hvert år.