Hopp til hovedinnhold
Bospar-rapporten 2026

Bospar-rapporten 2026: Økonomi i borettslag og sameier

Hva koster det egentlig å drive et borettslag eller sameie i Norge? Vi har gått gjennom årsregnskapene til over 15 000 boligselskaper – og samlet tallene i én oversikt.

Av Magnus Solvik, daglig leder i BosparOppdatert oktober 2026Tall fra årsregnskapene i Brønnøysund
47 000 kr
typiske driftskostnader per leilighet i året
67 %
av inntektene i borettslagene går til drift og vedlikehold
+12,7 %
dyrere forsikring fra 2024 til 2025 – mest av de store postene
ca. 20 000
boligselskaper leverer årsregnskap – tallene bygger på dem
Kort oppsummert
  • Et typisk borettslag eller sameie bruker ca. 47 000 kr per leilighet i året på drift.
  • Av alt et borettslag får inn, går ca. 67 % til drift og vedlikehold, 24 % til renter og 11 % til avdrag og sparing.
  • Forsikringen steg med nesten 13 % fra 2024 til 2025 – mer enn noen annen stor kostnad.
  • De største postene er kommunale avgifter, kabel-TV/internett og forsikring.
  • Forskjellene er store: I mange kategorier betaler den dyreste fjerdedelen nesten dobbelt så mye eller mer enn den billigste.
  • Borettslag har høyere driftskostnader per leilighet enn sameier av samme størrelse.

Hvor mange borettslag og sameier finnes det?

Det er registrert ca. 10 200 borettslag og ca. 33 300 eierseksjonssameier i Enhetsregisteret, i tillegg til rundt 540 boligselskaper organisert som aksjeselskap.

Nesten alle borettslag leverer årsregnskap. Blant sameiene gjør bare ca. 9 700 det – de minste sameiene har ikke regnskapsplikt. Til sammen leverer ca. 20 000 boligselskaper årsregnskap, og det er dem tallene i rapporten bygger på.

De fleste er små: Nesten fire av fem borettslag har færre enn 50 leiligheter, og bare rundt 270 har 200 eller flere.

Antall borettslag og sameier etter størrelse
Antall leiligheter i selskapet
BorettslagSameier
1–19
20–49
50–99
100–199
200 og flere
Borettslag og sameier med pålitelige tall for både kostnader og antall leiligheter (ca. 15 500), avrundet.
Se tallene som tabell
Antall leiligheterBorettslagSameier
1–194 2001 900
20–493 2002 800
50–991 1001 100
100–199500340
200 og flere270110

Hva koster det å drive borettslag og sameier?

Medianen for samlede driftskostnader er ca. 47 000 kr per leilighet i året. Halvparten ligger mellom 37 000 og 60 000 kr.

  • Borettslag: ca. 50 000 kr (halvparten mellom 42 000 og 62 000)
  • Sameier: ca. 42 000 kr (halvparten mellom 29 000 og 56 000)

Driftskostnadene per leilighet er overraskende like uavhengig av størrelse – fra de minste til de største ligger medianen mellom 47 000 og 49 000 kr. Store borettslag får altså i liten grad «mengderabatt» på driften.

Felleskostnadene (det beboerne betaler) er høyere enn driftskostnadene, fordi de også dekker renter og avdrag på fellesgjeld og sparing til vedlikehold. Målt som samlede inntekter per leilighet er medianen ca. 81 000 kr i borettslag og 47 000 kr i sameier.

Hvor blir det av pengene?

Felleskostnadene og de andre inntektene skal dekke tre ting: driften av eiendommen, renter på fellesgjelden – og det som blir igjen til avdrag og sparing.

I borettslagene går ca. 67 % av inntektene til drift og vedlikehold, 24 % til renter, og 11 % blir igjen. I sameiene, som sjelden har stor fellesgjeld, går 91 % til drift og vedlikehold og bare 2,7 % til renter.

Drift og vedlikehold er alt som står som driftskostnader i regnskapet: den løpende driften, vedlikehold som utgiftsføres, og avskrivninger. Større oppgraderinger som føres i balansen, står ikke som driftskostnad det året de gjøres – de betales over tid gjennom renter og avdrag.

Avdrag på lån står ikke i resultatregnskapet. Det som blir igjen, er derfor avdrag og sparing samlet. Målt som endringen i gjelden betalte et typisk borettslag ned ca. 6 800 kr per leilighet det siste året.

Hvor blir det av pengene?
Andel av alt boligselskapet får inn
Borettslag
67 % drift og vedlikehold
24 % renter
11 % avdrag og sparing
Sameier
91 % drift og vedlikehold
2,7 % renter
7,7 % avdrag og sparing
Inntekter = sum driftsinntekter (felleskostnader, leieinntekter og annet). Snitt av andelene i 7 900 borettslag og 8 100 sameier. Drift og vedlikehold = sum driftskostnader i resultatregnskapet. Renteinntekter kommer i tillegg (ca. 1,5 % av inntektene), så delene blir litt over 100 %.
Se tallene som tabell
Andel av inntekteneBorettslagSameier
Drift og vedlikehold67 %91 %
Renter24 %2,7 %
Avdrag og sparing11 %7,7 %
+ renteinntekter1,5 %1,7 %

Minst 56 % av borettslagene har fellesgjeld. For dem er gjelden typisk ca. 320 000 kr per leilighet, og halvparten ligger mellom 180 000 og 480 000 kr. Den typiske renten er ca. 4,4 %.

Driften er den største delen av pengene – og det er der avtalene ligger.

Fellesgjeld per leilighet i borettslag
Borettslag med lån, etter antall leiligheter
Halvparten ligger herTypisk (median)
1–19 leil.
minst 50 % har lån
300 000
170 000–460 000
20–49 leil.
minst 57 % har lån
340 000
200 000–500 000
50–99 leil.
minst 62 % har lån
340 000
200 000–500 000
100–199 leil.
minst 73 % har lån
300 000
170 000–510 000
200–399 leil.
minst 89 % har lån
290 000
170 000–450 000
400+ leil.
minst 91 % har lån
210 000
120 000–350 000
tusen kr per leilighet
Langsiktig gjeld i årsregnskapet. «Minst» fordi gjeld som ikke er lest, telles som ingen gjeld.
Se tallene som tabell
Antall leiligheterHar lån (minst)TypiskHalvparten mellom
1–1950 %300 000 kr170 000–460 000 kr
20–4957 %340 000 kr200 000–500 000 kr
50–9962 %340 000 kr200 000–500 000 kr
100–19973 %300 000 kr170 000–510 000 kr
200–39989 %290 000 kr170 000–450 000 kr
400+91 %210 000 kr120 000–350 000 kr

Hvor går driftspengene?

Dette er de vanligste kostnadene, per leilighet per år. Spennet viser hvor den midterste halvparten av borettslagene og sameiene ligger.

Driftspostene per leilighet per år
Alle borettslag og sameier som har posten
Halvparten ligger herTypisk (median)
Kommunale avgifter
76 % har posten
13 000
9 000–16 000
Kabel-TV og internett
80 % har posten
6 000
4 300–7 200
Forsikring
90 % har posten
4 600
3 400–6 400
Renovasjon
38 % har posten
4 600
2 900–9 700
Forretningsføring
88 % har posten
2 800
2 000–3 700
Vaktmester
36 % har posten
2 200
1 100–3 700
Strøm og oppvarming
79 % har posten
2 100
970–4 700
Styrehonorar
80 % har posten
2 100
1 500–2 800
Renhold
49 % har posten
1 900
1 200–2 800
Heis
25 % har posten
1 600
920–2 700
Snømåking og uteområder
48 % har posten
1 200
500–2 400
Brannvern
27 % har posten
640
270–1 300
Revisor
76 % har posten
310
180–540
tusen kr per leilighet per år
Median og midterste halvdel (25.–75. persentil). Tall per 20.10.2026.
Se tallene som tabell
KostnadTypisk (median)Halvparten betaler mellomHar posten
Kommunale avgifter13 000 kr9 000 – 16 000 kr76 %
Kabel-TV og internett6 000 kr4 300 – 7 200 kr80 %
Forsikring4 600 kr3 400 – 6 400 kr90 %
Renovasjon4 600 kr2 900 – 9 700 kr38 %
Forretningsføring2 800 kr2 000 – 3 700 kr88 %
Vaktmester2 200 kr1 100 – 3 700 kr36 %
Strøm og oppvarming2 100 kr970 – 4 700 kr79 %
Styrehonorar2 100 kr1 500 – 2 800 kr80 %
Renhold1 900 kr1 200 – 2 800 kr49 %
Heis1 600 kr920 – 2 700 kr25 %
Snømåking og uteområder1 200 kr500 – 2 400 kr48 %
Brannvern640 kr270 – 1 300 kr27 %
Revisor310 kr180 – 540 kr76 %

«Har posten» = andelen som har kostnaden som egen post i regnskapet. Mange sameier betaler for eksempel kommunale avgifter direkte, utenom regnskapet til sameiet.

Verdt å merke seg: Forskjellene er store. For forsikring, forretningsføring og kommunale avgifter betaler den dyreste fjerdedelen nesten dobbelt så mye per leilighet som den billigste – for vaktmester, renhold og heis mer enn dobbelt. Noe skyldes ulike bygg og ulikt omfang, men det kan også handle om avtaler som har løpt i mange år uten å bli sammenlignet med markedet.

Borettslag eller sameie – hvem betaler mest?

Driftskostnader per leilighet etter størrelse
Samlede driftskostnader per leilighet, median
BorettslagSameier
1–19 leil.
20–49 leil.
50–99 leil.
100–199 leil.
200–399 leil.
tusen kr per leilighet per år
Se tallene som tabell
Antall leiligheterBorettslagSameier
1–1949 000 kr43 000 kr
20–4950 000 kr42 000 kr
50–9951 000 kr42 000 kr
100–19952 000 kr40 000 kr
200–39953 000 kr41 000 kr

Borettslagene har 6 000–12 000 kr høyere driftskostnader per leilighet enn sameier av samme størrelse. Noe av forskjellen er trolig at borettslag oftere har kostnader samlet i fellesskapet – som kommunale avgifter – som mange sameier har på hver enkelt seksjon.

Byene

Byene: typisk per leilighet per år
Median. Den mørkeste stolpen er høyest.
Hele landet
Samlede driftskostnader
Oslo
50 000
Bergen
45 000
Trondheim
43 000
Stavanger
42 000
Resten av landet
48 000
Forsikring
Oslo
5 500
Bergen
4 200
Trondheim
4 700
Stavanger
5 200
Resten av landet
4 500
Kabel-TV og internett
Oslo
4 700
Bergen
6 300
Trondheim
6 600
Stavanger
4 800
Resten av landet
6 400
Strøm og oppvarming
Oslo
3 500
Bergen
2 200
Trondheim
1 600
Stavanger
2 100
Resten av landet
1 700
Forretningsføring
Oslo
2 300
Bergen
2 400
Trondheim
2 700
Stavanger
2 200
Resten av landet
3 100
Renhold
Oslo
2 000
Bergen
1 800
Trondheim
2 000
Stavanger
1 500
Resten av landet
1 900
Byene er der boligene ligger (ikke der forretningsføreren holder til), og bare selskaper med kontrollert adresse er med.
Se tallene som tabell
OsloBergenTrondheimStavangerResten av landet
Samlede driftskostnader50 000 kr45 000 kr43 000 kr42 000 kr48 000 kr
Forsikring5 500 kr4 200 kr4 700 kr5 200 kr4 500 kr
Kabel-TV og internett4 700 kr6 300 kr6 600 kr4 800 kr6 400 kr
Strøm og oppvarming3 500 kr2 200 kr1 600 kr2 100 kr1 700 kr
Forretningsføring2 300 kr2 400 kr2 700 kr2 200 kr3 100 kr
Renhold2 000 kr1 800 kr2 000 kr1 500 kr1 900 kr

Oslo har de høyeste driftskostnadene og den dyreste forsikringen, mens kabel-TV og internett er billigere enn i de andre byene. Forretningsføring er rimeligere i de store byene enn i resten av landet.

Hva steg mest fra 2024 til 2025?

Hva steg mest fra 2024 til 2025?
Median endring per leilighet, de samme borettslagene og sameiene begge år
Samlede driftskostnader +4,3 %
Forsikring
+12,7 %
Kommunale avgifter
+6,2 %
Revisor
+6,0 %
Vedlikehold
+5,3 %
Kabel-TV og internett
+5,3 %
Renhold
+4,8 %
Heis
+4,8 %
Forretningsføring
+4,0 %
Renovasjon
+3,6 %
Vaktmester
+2,6 %
Styrehonorar
0 %
Strøm og oppvarming
−1,1 %
endring i prosent
Se tallene som tabell
KostnadEndring
Forsikring+12,7 %
Kommunale avgifter+6,2 %
Revisor+6,0 %
Vedlikehold+5,3 %
Kabel-TV og internett+5,3 %
Renhold+4,8 %
Heis+4,8 %
Forretningsføring+4,0 %
Renovasjon+3,6 %
Vaktmester+2,6 %
Styrehonorar0 %
Strøm og oppvarming−1,1 %
Samlede driftskostnader+4,3 %

Forsikringen steg altså over fire ganger så mye som prisveksten (ca. 3 % i 2025, ifølge SSB). Når avtalene fornyes automatisk år etter år, følger kostnadene med – med mindre noen ser på dem.

Hva betyr dette for ditt borettslag?

Snittall sier lite om hva akkurat dere betaler for mye for. To borettslag med like kostnader per leilighet kan ha helt ulike avtaler – det ene betaler for mye for forsikringen, det andre for vaktmesteren. Svaret finner man først ved å sammenligne avtalene linje for linje med hva andre betaler for samme tjeneste.

Det er det Bospar gjør. Vi går gjennom avtalene, henter tilbud og reforhandler – og dere betaler bare hvis vi finner en besparelse.

Se hva ditt borettslag kan spare

Sjekk hva dere kan spare

Om tallene

  • Kilde: årsregnskapene borettslag, sameier og boligselskaper har levert til Brønnøysundregistrene, lest og kategorisert av Bospar. Antall leiligheter fra grunnboken og årsregnskapene.
  • Utvalg: ca. 15 600 selskaper med pålitelige tall for både kostnader og antall leiligheter. De fleste med regnskapsår 2025.
  • Beregning: alle beløp er per leilighet per år og avrundet. «Typisk» er medianen. Spennet viser hvor den midterste halvparten ligger. Tall som bygger på færre enn 30 selskaper er ikke med.
  • Hvor blir det av pengene: andelene er snittet av hvert selskaps andeler av sum driftsinntekter, bare for selskaper der regnskapet går opp.
  • Oppdatert: oktober 2026. Rapporten oppdateres hvert år.