Bospar-rapporten 2026: Økonomi i borettslag og sameier
Hva koster det egentlig å drive et borettslag eller sameie i Norge? Vi har gått gjennom årsregnskapene til over 15 000 boligselskaper – og samlet tallene i én oversikt.
- Et typisk borettslag eller sameie bruker ca. 47 000 kr per leilighet i året på drift.
- Av alt et borettslag får inn, går ca. 67 % til drift og vedlikehold, 24 % til renter og 11 % til avdrag og sparing.
- Forsikringen steg med nesten 13 % fra 2024 til 2025 – mer enn noen annen stor kostnad.
- De største postene er kommunale avgifter, kabel-TV/internett og forsikring.
- Forskjellene er store: I mange kategorier betaler den dyreste fjerdedelen nesten dobbelt så mye eller mer enn den billigste.
- Borettslag har høyere driftskostnader per leilighet enn sameier av samme størrelse.
Hvor mange borettslag og sameier finnes det?
Det er registrert ca. 10 200 borettslag og ca. 33 300 eierseksjonssameier i Enhetsregisteret, i tillegg til rundt 540 boligselskaper organisert som aksjeselskap.
Nesten alle borettslag leverer årsregnskap. Blant sameiene gjør bare ca. 9 700 det – de minste sameiene har ikke regnskapsplikt. Til sammen leverer ca. 20 000 boligselskaper årsregnskap, og det er dem tallene i rapporten bygger på.
De fleste er små: Nesten fire av fem borettslag har færre enn 50 leiligheter, og bare rundt 270 har 200 eller flere.
Se tallene som tabell
| Antall leiligheter | Borettslag | Sameier |
|---|---|---|
| 1–19 | 4 200 | 1 900 |
| 20–49 | 3 200 | 2 800 |
| 50–99 | 1 100 | 1 100 |
| 100–199 | 500 | 340 |
| 200 og flere | 270 | 110 |
Hva koster det å drive borettslag og sameier?
Medianen for samlede driftskostnader er ca. 47 000 kr per leilighet i året. Halvparten ligger mellom 37 000 og 60 000 kr.
- Borettslag: ca. 50 000 kr (halvparten mellom 42 000 og 62 000)
- Sameier: ca. 42 000 kr (halvparten mellom 29 000 og 56 000)
Driftskostnadene per leilighet er overraskende like uavhengig av størrelse – fra de minste til de største ligger medianen mellom 47 000 og 49 000 kr. Store borettslag får altså i liten grad «mengderabatt» på driften.
Felleskostnadene (det beboerne betaler) er høyere enn driftskostnadene, fordi de også dekker renter og avdrag på fellesgjeld og sparing til vedlikehold. Målt som samlede inntekter per leilighet er medianen ca. 81 000 kr i borettslag og 47 000 kr i sameier.
Hvor blir det av pengene?
Felleskostnadene og de andre inntektene skal dekke tre ting: driften av eiendommen, renter på fellesgjelden – og det som blir igjen til avdrag og sparing.
I borettslagene går ca. 67 % av inntektene til drift og vedlikehold, 24 % til renter, og 11 % blir igjen. I sameiene, som sjelden har stor fellesgjeld, går 91 % til drift og vedlikehold og bare 2,7 % til renter.
Drift og vedlikehold er alt som står som driftskostnader i regnskapet: den løpende driften, vedlikehold som utgiftsføres, og avskrivninger. Større oppgraderinger som føres i balansen, står ikke som driftskostnad det året de gjøres – de betales over tid gjennom renter og avdrag.
Avdrag på lån står ikke i resultatregnskapet. Det som blir igjen, er derfor avdrag og sparing samlet. Målt som endringen i gjelden betalte et typisk borettslag ned ca. 6 800 kr per leilighet det siste året.
Se tallene som tabell
| Andel av inntektene | Borettslag | Sameier |
|---|---|---|
| Drift og vedlikehold | 67 % | 91 % |
| Renter | 24 % | 2,7 % |
| Avdrag og sparing | 11 % | 7,7 % |
| + renteinntekter | 1,5 % | 1,7 % |
Minst 56 % av borettslagene har fellesgjeld. For dem er gjelden typisk ca. 320 000 kr per leilighet, og halvparten ligger mellom 180 000 og 480 000 kr. Den typiske renten er ca. 4,4 %.
Driften er den største delen av pengene – og det er der avtalene ligger.
Se tallene som tabell
| Antall leiligheter | Har lån (minst) | Typisk | Halvparten mellom |
|---|---|---|---|
| 1–19 | 50 % | 300 000 kr | 170 000–460 000 kr |
| 20–49 | 57 % | 340 000 kr | 200 000–500 000 kr |
| 50–99 | 62 % | 340 000 kr | 200 000–500 000 kr |
| 100–199 | 73 % | 300 000 kr | 170 000–510 000 kr |
| 200–399 | 89 % | 290 000 kr | 170 000–450 000 kr |
| 400+ | 91 % | 210 000 kr | 120 000–350 000 kr |
Hvor går driftspengene?
Dette er de vanligste kostnadene, per leilighet per år. Spennet viser hvor den midterste halvparten av borettslagene og sameiene ligger.
Se tallene som tabell
| Kostnad | Typisk (median) | Halvparten betaler mellom | Har posten |
|---|---|---|---|
| Kommunale avgifter | 13 000 kr | 9 000 – 16 000 kr | 76 % |
| Kabel-TV og internett | 6 000 kr | 4 300 – 7 200 kr | 80 % |
| Forsikring | 4 600 kr | 3 400 – 6 400 kr | 90 % |
| Renovasjon | 4 600 kr | 2 900 – 9 700 kr | 38 % |
| Forretningsføring | 2 800 kr | 2 000 – 3 700 kr | 88 % |
| Vaktmester | 2 200 kr | 1 100 – 3 700 kr | 36 % |
| Strøm og oppvarming | 2 100 kr | 970 – 4 700 kr | 79 % |
| Styrehonorar | 2 100 kr | 1 500 – 2 800 kr | 80 % |
| Renhold | 1 900 kr | 1 200 – 2 800 kr | 49 % |
| Heis | 1 600 kr | 920 – 2 700 kr | 25 % |
| Snømåking og uteområder | 1 200 kr | 500 – 2 400 kr | 48 % |
| Brannvern | 640 kr | 270 – 1 300 kr | 27 % |
| Revisor | 310 kr | 180 – 540 kr | 76 % |
«Har posten» = andelen som har kostnaden som egen post i regnskapet. Mange sameier betaler for eksempel kommunale avgifter direkte, utenom regnskapet til sameiet.
Verdt å merke seg: Forskjellene er store. For forsikring, forretningsføring og kommunale avgifter betaler den dyreste fjerdedelen nesten dobbelt så mye per leilighet som den billigste – for vaktmester, renhold og heis mer enn dobbelt. Noe skyldes ulike bygg og ulikt omfang, men det kan også handle om avtaler som har løpt i mange år uten å bli sammenlignet med markedet.
Borettslag eller sameie – hvem betaler mest?
Se tallene som tabell
| Antall leiligheter | Borettslag | Sameier |
|---|---|---|
| 1–19 | 49 000 kr | 43 000 kr |
| 20–49 | 50 000 kr | 42 000 kr |
| 50–99 | 51 000 kr | 42 000 kr |
| 100–199 | 52 000 kr | 40 000 kr |
| 200–399 | 53 000 kr | 41 000 kr |
Borettslagene har 6 000–12 000 kr høyere driftskostnader per leilighet enn sameier av samme størrelse. Noe av forskjellen er trolig at borettslag oftere har kostnader samlet i fellesskapet – som kommunale avgifter – som mange sameier har på hver enkelt seksjon.
Byene
Se tallene som tabell
| Oslo | Bergen | Trondheim | Stavanger | Resten av landet | |
|---|---|---|---|---|---|
| Samlede driftskostnader | 50 000 kr | 45 000 kr | 43 000 kr | 42 000 kr | 48 000 kr |
| Forsikring | 5 500 kr | 4 200 kr | 4 700 kr | 5 200 kr | 4 500 kr |
| Kabel-TV og internett | 4 700 kr | 6 300 kr | 6 600 kr | 4 800 kr | 6 400 kr |
| Strøm og oppvarming | 3 500 kr | 2 200 kr | 1 600 kr | 2 100 kr | 1 700 kr |
| Forretningsføring | 2 300 kr | 2 400 kr | 2 700 kr | 2 200 kr | 3 100 kr |
| Renhold | 2 000 kr | 1 800 kr | 2 000 kr | 1 500 kr | 1 900 kr |
Oslo har de høyeste driftskostnadene og den dyreste forsikringen, mens kabel-TV og internett er billigere enn i de andre byene. Forretningsføring er rimeligere i de store byene enn i resten av landet.
Hva steg mest fra 2024 til 2025?
Se tallene som tabell
| Kostnad | Endring |
|---|---|
| Forsikring | +12,7 % |
| Kommunale avgifter | +6,2 % |
| Revisor | +6,0 % |
| Vedlikehold | +5,3 % |
| Kabel-TV og internett | +5,3 % |
| Renhold | +4,8 % |
| Heis | +4,8 % |
| Forretningsføring | +4,0 % |
| Renovasjon | +3,6 % |
| Vaktmester | +2,6 % |
| Styrehonorar | 0 % |
| Strøm og oppvarming | −1,1 % |
| Samlede driftskostnader | +4,3 % |
Forsikringen steg altså over fire ganger så mye som prisveksten (ca. 3 % i 2025, ifølge SSB). Når avtalene fornyes automatisk år etter år, følger kostnadene med – med mindre noen ser på dem.
Hva betyr dette for ditt borettslag?
Snittall sier lite om hva akkurat dere betaler for mye for. To borettslag med like kostnader per leilighet kan ha helt ulike avtaler – det ene betaler for mye for forsikringen, det andre for vaktmesteren. Svaret finner man først ved å sammenligne avtalene linje for linje med hva andre betaler for samme tjeneste.
Det er det Bospar gjør. Vi går gjennom avtalene, henter tilbud og reforhandler – og dere betaler bare hvis vi finner en besparelse.
Se hva ditt borettslag kan spare
Om tallene
- Kilde: årsregnskapene borettslag, sameier og boligselskaper har levert til Brønnøysundregistrene, lest og kategorisert av Bospar. Antall leiligheter fra grunnboken og årsregnskapene.
- Utvalg: ca. 15 600 selskaper med pålitelige tall for både kostnader og antall leiligheter. De fleste med regnskapsår 2025.
- Beregning: alle beløp er per leilighet per år og avrundet. «Typisk» er medianen. Spennet viser hvor den midterste halvparten ligger. Tall som bygger på færre enn 30 selskaper er ikke med.
- Hvor blir det av pengene: andelene er snittet av hvert selskaps andeler av sum driftsinntekter, bare for selskaper der regnskapet går opp.
- Oppdatert: oktober 2026. Rapporten oppdateres hvert år.