La en av våre kostnadskonsulenter gå gjennom avtalene, hente inn tilbud og forhandle med leverandørene – vi gjør jobben for styret, og styret bestemmer.
Send en henvendelseeller kontakt oss på 41 11 60 63 eller hei@bospar.no.
Det styret må og bør gjøre gjennom året – fra skatteopplysningene i januar til budsjettet om høsten. Ofte gjør forretningsføreren jobben, men det er styret som har ansvaret.
Kalenderfilen (.ics) har de 5 faste fristene, gjentas hvert år og varsler 14 dager før. Den lages hos oss – ingen sporing.
Skattefristene flyttes til neste virkedag når de faller på en helg eller helligdag. Fristen for årsregnskapet flyttes ikke.
Borettslag og sameier har litt ulike regler. Der det står «brl.», gjelder det borettslag; «esl.» gjelder sameier.
Månedene er et forslag. Mye kan flyttes – men lovens frister står fast.
Borettslaget sender hver andelseiers del av formue, gjeld, inntekter og kostnader til Skatteetaten. Det samme gjelder sameier med 9 eller flere seksjoner. Vanligvis gjør forretningsføreren det (Skatteetaten).
Avtalen fornyes ikke av seg selv. Vil dere ha Norgespris i år, må den bestilles på nytt. For 2027 åpner bestillingen 5. januar, og bestiller dere senest 14. januar, gjelder den fra 1. januar. Datoene kan endres fra år til år.
Følg med på taket etter snøfall og mildvær, og sørg for at noen kan komme raskt hvis det er rasfare.
Andelseierne og seksjonseierne skal få sin del av skatteopplysningene, så de kan sjekke skattemeldingen (Skatteetaten).
Styret skal på forhånd varsle om datoen og siste frist for å melde inn saker (brl. § 7-4, esl. § 41).
Forretningsføreren setter opp årsregnskapet for året som gikk. Sameier med 20 eller færre seksjoner fører regnskap, men trenger ikke årsregnskap etter regnskapsloven (esl. § 64).
Revisor går gjennom regnskapet. I borettslag skal revisjonsberetningen være hos styret senest to uker før generalforsamlingen (brl. § 9-5). Sameier med 21 eller flere seksjoner skal ha revisor (esl. § 65).
Styret legger det fram, og generalforsamlingen eller årsmøtet godkjenner det. Les regnskapet før dere signerer: Hvor gikk pengene, og hva steg mest?
Innkallingen sendes minst 8 og høyst 20 dager før møtet (brl. § 7-6, esl. § 43).
Årsregnskap, eventuell årsberetning og eventuell revisjonsberetning sendes ut senest 8 dager før generalforsamlingen (brl. § 7-4) eller én uke før årsmøtet (esl. § 44).
Gå rundt bygget: tak, takrenner, fasade og uteområder. Det dere finner, går inn i vedlikeholdsplanen.
Fjern strøsand og rydd uteområdene. Sjekk om vårfeiingen er med i avtalen for vinterdrift.
Borettslag skattlegges som hovedregel ikke selv; tallene fordeles på andelseierne. Et borettslag som ikke oppfyller kravene for å fordele – blant annet at minst 85 % av leieverdien gjelder det andelseierne selv disponerer (skatteloven § 7-3) – skattlegges selv og må levere skattemelding (Skatteetaten). Fristen er 31. mai (Skatteetaten: Skattemelding for selskap). Spør forretningsføreren.
Må holdes innen utgangen av juni (brl. § 7-4, esl. § 41). Møtet godkjenner regnskapet, velger styre og fastsetter styrehonoraret.
Møtelederen og minst én av de fremmøtte som møtet velger, signerer, og protokollen gjøres tilgjengelig for alle (brl. § 7-9, esl. § 53).
Rett etter valget: nytt styre meldes til Brønnøysundregistrene med Samordnet registermelding. Oppdater tilgangene i Altinn, banken og styreportalen.
Gjelder borettslag og sameier med 21 eller flere seksjoner: senest én måned etter at det er godkjent, og senest 31. juli. Fristen flyttes ikke når 31. juli er en lørdag eller søndag: er regnskapet ikke kommet inn før 1. august, løper et gebyr som styremedlemmene kan bli ansvarlige for (rskl. § 8-3, Brønnøysundregistrene).
Maling, tak og fasade gjøres best før det blir kaldt og vått.
Da er høsten tiden å se på dem. La en av våre kostnadskonsulenter gå gjennom avtalene og forhandle fram bedre vilkår før de fornyes – styret bestemmer.
Ikke lovpålagt, men laget skal holde bygningene i forsvarlig stand (brl. § 5-17, esl. § 33). Planen er grunnlaget for budsjettet.
Ha avtalen klar før vinteren. Sjekk hva som er med – brøyting, strøing, takrydding, bortkjøring – og hva som koster ekstra.
Ta med vedlikeholdsplanen, avtalene og de kommunale avgiftene.
Før vinteren, når forbruket øker: Hva betaler dere egentlig for strømmen på fellesmåleren?
Rens takrenner og sluk, steng utekraner og sjekk varmen i fellesarealene. Mange forsikringsvilkår krever at bygget holdes oppvarmet og sluk rengjøres.
I borettslag fastsetter styret felleskostnadene (brl. § 5-19). I sameier gjør årsmøtet eller styret det (esl. § 57). Gi beboerne beskjed i god tid.
Hva er forsikret, stemmer opplysningene om bygget, og hvilke sikkerhetsforskrifter har vilkårene?
Beboerne sjekker utstyret i egen bolig: røykvarslerne jevnlig, og slokkeapparatet anbefaler DSB å sjekke hvert halvår. Styret følger opp at det blir gjort.
Internkontrollen skal gjennomgås jevnlig og skriftlig (internkontrollforskriften § 5). Loven sier ikke hvor ofte – en gang i året er lett å huske.
Kontroller med faste intervaller. Datoen avhenger av når dere sist hadde kontroll – sett den inn i deres egen kalender.
Brannalarm, sprinkler, slokkeutstyr, ledelys og branndører skal kontrolleres og vedlikeholdes så de virker, og styret skal kunne dokumentere det (brannforebyggingsforskriften §§ 5, 9 og 10). Rømningsveiene skal være frie.
Loven sier ikke hvor ofte. Mange forsikringsavtaler krever årlig kontroll av et FG-sertifisert firma og månedlig ettersyn med journal.
Fellesanlegget skal ha nødvendig ettersyn og vedlikehold, og styret tar vare på samsvarserklæringer og dokumentasjon (FEL §§ 9 og 13). Arbeid gjøres av et registrert elektroforetak.
Loven har ingen fast frekvens. Sjekk om forsikringsvilkårene sier noe om el-kontroll.
Minst hvert annet år, av et uavhengig kontrollorgan (TEK17 § 16-1). Mangler fra kontrollen rettes og meldes tilbake.
Service av fagkyndige – dere velger selv firma. Sjekk at heisalarmen ikke går på 2G.
Så ofte som det trengs. Alle som deltar, signerer protokollen (brl. § 8-7, esl. § 56).
Stemmer fakturaene med avtalene – pris, regulering og hva som er med? Små avvik er lette å overse når fakturaene betales automatisk.
Av hver 100 kr borettslag og sameier får inn, går i snitt ca. 79 kr til driftskostnader – og det meste er avtaler som løper fra år til år (Bospar-rapporten, oktober 2026).
Om dere betaler for mye, ser dere bare ved å sammenligne avtalene linje for linje med hva andre betaler for det samme. Det gjør Bospar – og finner vi ingen besparelser, koster det ingenting.

Søk opp borettslaget eller sameiet og se et anslag fra årsregnskapet. Ny i styret? Les Ny i styret: dette må du vite.
La en av våre kostnadskonsulenter gå gjennom avtalene, hente inn tilbud og forhandle med leverandørene – vi gjør jobben for styret, og styret bestemmer.
Send en henvendelseeller kontakt oss på 41 11 60 63 eller hei@bospar.no.
Årshjulet er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Vedtektene og avtalene deres kan ha egne frister. Er noe feil? Skriv til hei@bospar.no.
Årshjul for styret i borettslag og sameie
Det styret må og bør gjøre gjennom året. Ofte gjør forretningsføreren jobben – men styret har ansvaret.
Kilder: borettslagsloven, eierseksjonsloven, regnskapsloven, Skatteetaten, Brønnøysundregistrene, forskrift om brannforebygging, internkontrollforskriften, FEL og TEK17 – lenkene står på nettsiden. Faller en frist på helg eller helligdag, sjekk kilden. Oppdatert 18.11.2026.