Norgespris for borettslag og sameier: Dette må styret vite før 2027

Norgespris, strømstøtte og strømavtalen

Satsene gjelder selve strømmen. Påslag, fastbeløp, nettleie, elavgift og mva. kommer i tillegg.

Hva er Norgespris?

Norgespris er en statlig ordning som gir en fast pris på strømmen, uansett hva den koster på børsen. Det er ikke en strømavtale, og staten selger ikke strøm. Borettslaget kjøper fortsatt strøm fra en strømleverandør, og nettselskapet gjør opp forskjellen på nettleiefakturaen:

• Spotprisen over Norgespris: borettslaget får forskjellen trukket fra.
• Spotprisen under Norgespris: borettslaget betaler forskjellen.

Oppgjøret regnes ut time for time. Spotprisen settes nå per kvarter, men forskriftene regner både Norgespris og strømstøtten per time.

I 2026 er Norgespris 40 øre per kWh uten mva. (50 øre med mva.). Nordland, Troms og Finnmark har ikke mva. på strøm til husholdninger. Loven gjelder ut 2029, men prisen settes for ett år om gangen.

Hvem kan få Norgespris?

Borettslag, eierseksjonssameier, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier kan få Norgespris for det felles forbruket. Andre organisasjonsformer faller utenfor: Reguleringsmyndigheten for energi (RME) har slått fast at listen er uttømmende, og et samvirkeforetak som drifter et felles anlegg for boliger og hytter, fikk nei i april 2026.

Hvordan ordningen virker, avhenger av hvordan strømmen måles:

• Fellesmåler for fellesarealer og felles anlegg: for eksempel trappeoppganger, uteområder, vaskeri, varmtvann, felles oppvarming eller ventilasjon, heis, garasje og lading av elbil. Styret bestiller for borettslaget – for hver fellesmåler.
• Én måler for hele bygget: Beboerne kan ikke bestille selv. Styret bestiller for alle boligene, og valget påvirker beboernes egen strømregning.
• Egne målere i leilighetene: Hver beboer velger selv for sin måler, og må også bestille på nytt for 2027. Styrets valg gjelder bare fellesmåleren, og beboernes forbruk teller ikke med i borettslagets grense.

Grensen: 5 000 kWh per bolig i måneden

Norgespris gjelder felles forbruk opp til 5 000 kWh i måneden per bolig (1 000 kWh per fritidsbolig, for eksempel i hyttesameier). Forbruk over grensen betales etter strømavtalen.

Styret har to plikter, som også gjelder for strømstøtten:

• Si fra til nettselskapet uten unødig opphold hvis det felles forbruket går over grensen, eller hvis mer enn 20 % av det oppvarmede arealet brukes av andre enn beboerne, for eksempel til næringslokaler.
• Fordel beløpet fra Norgespris riktig på boligene. RME kan kreve tilbake det borettslaget har fått for mye.

Strømstøtte – det dere får hvis dere ikke bestiller

Har fellesmåleren ikke Norgespris, får borettslaget strømstøtte automatisk, uten å søke. I 2026 dekker staten 90 % av spotprisen over 77 øre per kWh uten mva., regnet time for time og for de samme 5 000 kWh per bolig i måneden. Støtten trekkes fra på nettleiefakturaen.

Forskjellen: Med strømstøtte betaler dere spotprisen når strømmen er billig, og får hjelp når den er dyr. Med Norgespris betaler dere samme pris hele tiden – også når spotprisen er lavere.

Dere kan ikke ha begge på samme måler. Når avbestillingsfristen for Norgespris er ute, kan dere ikke gå tilbake til strømstøtte før året er omme.

For 2027 har regjeringen foreslått 90 % over 79 øre per kWh uten mva. Det er et forslag i statsbudsjettet 7. oktober 2026, ikke vedtatt.

Strømavtalen gjelder fortsatt

Norgespris og strømstøtte endrer bare selve kraftprisen. Resten av regningen er som før:

• Borettslaget trenger fortsatt en strømavtale. Påslag, fastbeløp og andre gebyrer kommer i tillegg, også med Norgespris. Dere kan bytte strømleverandør selv om dere har Norgespris.
• Nettleien kommer i tillegg, med elavgift, mva. og Enova-påslag. Den fastsettes av det lokale nettselskapet.
• Støtten regnes ut fra spotprisen, uansett avtale. Med fastprisavtale betaler dere fastprisen til leverandøren, og oppgjøret for Norgespris eller strømstøtte kommer i tillegg. Fastpris og Norgespris gir derfor ikke en fast pris på 40 øre. Har dere fastpris, bør dere regne på det før dere bestiller.

Når kraftprisen er fast, blir det lettere å se hva strømavtalen selv koster. Forbrukerrådet råder husholdninger til å sjekke strømavtalen samtidig som de vurderer Norgespris – det gjelder borettslaget også. Se også artikkelen om strømavtalen.

Bestilling for 2027: frister og binding

• Avtalen for 2026 fornyes ikke. Vil dere ha Norgespris i 2027, må dere bestille på nytt.
• Bestillingen skjer på Elhubs Min side (minside.elhub.no). Den som bestiller, må ha Altinn-rollen «Energi, miljø og klima» for borettslaget – vanligvis styrelederen. Får dere det ikke til digitalt, kan styrelederen kontakte nettselskapet.
• Bestillingen for 2027 er ikke åpnet. Elhub skriver at informasjon om når og hvordan kommer. Den ventes å åpne etter at Stortinget har vedtatt statsbudsjettet.
• Bestill innen 14. januar 2027, så gjelder Norgespris fra 1. januar. Senere bestillinger gjelder fra bestillingen er mottatt.
• 14 dagers avbestillingsrett. Etter det er måleren bundet ut prisperioden. Endres prisen i perioden, får dere en ny frist på 14 dager.
• Gjør dere ingenting, får fellesmåleren strømstøtte fra 1. januar 2027.
• Bindingstiden for 2027 er ikke fastsatt. Etter loven varer en prisperiode i 12 måneder hvis forskriften ikke sier noe annet, så den ventes å gå ut 2027.

Viktige datoer

Hva bør styret vurdere?

Ingen svar passer alle. Hva som lønner seg, avhenger av strømprisen fremover – og den vet ingen. Disse forholdene avgjør hvor mye valget betyr for dere:

• Hva strømmen brukes til. Er det bare lys i trappene og en vaskemaskin på fellesmåleren, er det lite penger i valget. Med felles oppvarming, varmtvann eller én måler for hele bygget kan forskjellen bli stor.
• Når på året dere bruker strøm. Oppvarming bruker mest om vinteren, når strømmen ofte er dyrest. Jo mer av forbruket som ligger i dyre timer, jo mer er en fast pris verdt.
• Hvor dere bor. Spotprisen varierer mye mellom prisområdene. Der den ofte er lav, betaler dere oftere mer med Norgespris enn med strømstøtte.
• Forutsigbarhet. Med Norgespris er kraftprisen kjent på forhånd, og budsjettet og felleskostnadene blir lettere å planlegge – men dere går glipp av gevinsten når strømmen er billig. Strømstøtte gir ingen binding, men en mindre forutsigbar regning.
• Strømavtalen. Med fastpris virker Norgespris annerledes enn mange tror (se over).

Begynn med forbruket over året, og hva fellesmåleren har kostet med og uten Norgespris i 2026. Nettselskapet viser beregningen time for time på Min side.

Er dette en styresak?

Etter vår vurdering ja. Styret tar alle beslutninger som ikke er lagt til generalforsamlingen eller årsmøtet (borettslagsloven § 8-8, eierseksjonsloven §§ 57–58). Valget mellom Norgespris og strømstøtte er vanlig drift og binder borettslaget for ett år om gangen. Generalforsamlingen må bare samtykke til tiltak ut over vanlig forvaltning som koster mer enn 5 % av de årlige felleskostnadene (borettslagsloven § 8-9, eierseksjonsloven § 50). Sjekk likevel vedtektene.

Selv om styret kan bestemme alene, bør dere:

• Vedta det i et styremøte og føre det i protokollen – også hvis dere ikke bestiller.
• Informere beboerne, særlig med én måler for hele bygget, der valget påvirker hver beboers strømregning. Har leilighetene egne målere, kan dere minne beboerne om at også de må bestille på nytt.

Hva betaler borettslag og sameier for strøm og oppvarming?

Ifølge årsregnskapene betaler borettslag og sameier typisk ca. 2 100 kr per leilighet i året for strøm og oppvarming. Halvparten ligger mellom 970 og 4 700 kr, så den dyreste fjerdedelen betaler nesten fem ganger så mye som den billigste. Borettslag betaler typisk ca. 1 700 kr, sameier ca. 2 700 kr. Omtrent 8 av 10 har posten i regnskapet, og beløpet var omtrent uendret fra 2024 til 2025.

Mye av forskjellen skyldes hva strømmen brukes til: Noen har felles oppvarming og varmtvann, andre betaler bare for lys i trappene. Det er også der valget mellom Norgespris og strømstøtte betyr mest. Tallene er per oktober 2026, fra Bospar-rapporten (ca. 12 300 borettslag og sameier, fjernvarme ikke medregnet).

Det som ikke er avklart ennå

• Prisen for 2027: 45 øre per kWh uten mva. er regjeringens forslag i statsbudsjettet 7. oktober 2026. Prisen kan endres i budsjettforhandlingene på Stortinget.
• Strømstøtten for 2027: 90 % over 79 øre er foreslått, ikke vedtatt.
• Når bestillingen åpner, og om det går an å bestille før nyttår.
• Bindingstiden for 2027: ventet ut 2027, men ikke fastsatt.

Vi oppdaterer artikkelen når Stortinget har vedtatt budsjettet.

Sjekkliste for styret

• Finn ut hvilke målere dere har: fellesmålere, én måler for hele bygget eller egne målere i leilighetene.
• Sjekk om fellesmåleren har Norgespris eller strømstøtte i dag.
• Se på forbruket over året og hva strømmen brukes til – særlig oppvarming og varmtvann.
• Sjekk om strømavtalen er spot eller fastpris, og hva den koster i påslag og gebyrer.
• Avklar hvem som har Altinn-rollen «Energi, miljø og klima» for borettslaget.
• Følg med på budsjettvedtaket i desember og på når Elhub åpner bestillingen.
• Ta beslutningen i et styremøte og før den i protokollen.
• Vil dere ha Norgespris fra nyttår: Bestill innen 14. januar 2027, for hver fellesmåler.
• Informer beboerne, særlig hvis dere har én måler for hele bygget.
• Si fra til nettselskapet hvis det felles forbruket går over 5 000 kWh per bolig i måneden, eller hvis mer enn 20 % av det oppvarmede arealet brukes av andre enn beboerne.

Strømavtalen er fortsatt der pengene kan ligge

Norgespris og strømstøtte bestemmer hva dere betaler for selve kraften. Påslaget, fastbeløpet og gebyrene i strømavtalen kommer i tillegg, uansett hva styret velger – og de blir tydeligere når kraftprisen er fast. For å vite om dere betaler for mye, må avtalen sammenlignes linje for linje mot borettslagets eget forbruk. Det gjør Bospar for dere, sammen med de andre avtalene deres. Finner vi ingen besparelse, koster det ingenting.