Påslaget alene sier lite om hva borettslaget betaler. Noen leverandører legger kostnader inn i det de kaller «spotpris» eller «innkjøpspris», og noen tar fastleddet inn i påslaget. Det som kan sammenlignes, er totalprisen for borettslagets eget forbruk. Borettslag og sameier betaler typisk ca. 2 100 kr per leilighet i året for strøm og oppvarming, og halvparten ligger mellom 970 og 4 700 kr. Vil dere ha Norgespris på fellesmåleren i 2027, må den bestilles på nytt.
Hva er egentlig «påslag» på strøm?
Påslaget er det leverandøren legger på spotprisen for å dekke sine kostnader og sin fortjeneste. Spotprisen er børsprisen for prisområdet borettslaget ligger i, og den publiseres av Nord Pool. I teorien er det enkelt: lavt påslag gir lav pris. I praksis er det mer komplisert.
Hva bakes inn i spotprisen – og hva bakes ikke inn?
Her er kjernen i problemet: Ikke alle leverandører bruker den samme spotprisen. Den riktige referansen er børsprisen fra Nord Pool for prisområdet. Siden 1. oktober 2025 settes den per kvarter. Har målepunktet timemåling, skal leverandøren bruke timeprisen Nord Pool publiserer.
Noen leverandører bruker det de kaller «innkjøpspris» eller «spotpris», men har bakt inn flere kostnader i den, før de legger på påslaget de markedsfører. Kostnadene er reelle og må dekkes av alle leverandører, men de bør vises for seg:
- Innkjøpspris / fysisk kraftleveranse
- Nettleieadministrasjon
- Kapitalkostnader ved etterskuddsfakturering
- Handels- og balanseavregningskostnader (eSett og Nord Pool-gebyrer)
Kostnadene hører hjemme i påslaget – ikke i en «spotpris» som ser ut som børsprisen. Er de bakt inn der, ser påslaget lavere ut enn det er. Forbrukertilsynet har slått ned på strømselskaper som ikke sa tydelig nok fra om hvordan prisen ble regnet ut. Men de reglene beskytter privatpersoner. Borettslaget og sameiet er ikke forbrukere og har ikke den samme beskyttelsen – derfor må styret selv be om å få se hele prisen.
- Spotpris – Børsprisen fra Nord Pool
- Innbakte kostnader – Innkjøp, nettleieadministrasjon, kapitalkostnader og gebyrer – hos noen lagt inn i «spotprisen»
- Påslag – Det som markedsføres
- Fastledd – Eller bakt inn i påslaget
Fastledd – en skjult kostnad som forsvinner i sammenligningen
Mange leverandører har ikke fastledd. Det betyr ikke at kostnaden er borte: Alle leverandører har en kostnad per kunde, og uten fastledd tas den inn via påslaget. Hva som lønner seg, avhenger av hvor mye borettslaget bruker – derfor må prisen regnes ut for borettslagets eget forbruk.
Hva betyr «transparent prismodell»?
De mest ærlige leverandørene er åpne om alle kostnadselementene og presenterer dem separat – slik at du faktisk kan sammenligne epler med epler. Etterspør alltid en fullstendig prisbeskrivelse, ikke bare påslaget.
Norgespris eller strømstøtte for fellesmåleren?
Borettslag og sameier kan bestille Norgespris for det felles forbruket på fellesmåleren – for eksempel varmtvann, vaskeri, fellesarealer, garasje, heis og lading av elbil. Norgespris er 40 øre per kWh uten mva. ut 2026, for inntil 5 000 kWh i måneden per bolig i borettslaget. Bindingstiden går ut 31. desember 2026. Styret må si fra til nettselskapet hvis det felles forbruket går over grensen.
Vil dere ha Norgespris i 2027, må den bestilles på nytt. Regjeringen har foreslått at prisen blir 45 øre per kWh uten mva. i 2027 (statsbudsjettet, lagt fram 7. oktober 2026). Forslaget er ikke vedtatt. Norgespris bestilles på Elhubs Min side av den som har Altinn-rollen «Energi, miljø og klima» – vanligvis styrelederen.
Bestiller dere ikke, får borettslaget strømstøtte automatisk: I 2026 dekker staten 90 % av spotprisen over 77 øre per kWh uten mva. Dere kan ikke ha begge på samme måler. Uansett trenger borettslaget fortsatt en strømavtale – påslaget og nettleien kommer i tillegg. Hva som lønner seg, avhenger av forbruket og av strømprisen fremover.
Har beboerne egne målere, bestiller hver beboer selv. Fellesmålt fjernvarme har en egen ordning. Satsene er per oktober 2026. Se også artikkelen om Norgespris for borettslag og sameier.
Hva betaler andre for strøm og oppvarming?
Ifølge årsregnskapene betaler borettslag og sameier typisk ca. 2 100 kr per leilighet i året for strøm og oppvarming. Halvparten ligger mellom 970 og 4 700 kr – den dyreste fjerdedelen betaler altså nesten fem ganger så mye som den billigste. En del av forskjellen skyldes hva strømmen brukes til: Noen har felles oppvarming og varmtvann, andre betaler bare for lys i trappene. Derfor sier beløpet alene lite – det er avtalen og forbruket som må sammenlignes.
Se tallene som tabell
| Per leilighet i året | |
|---|---|
| Billigste fjerdedel betaler under | 970 kr |
| Typisk (median) | 2 100 kr |
| Dyreste fjerdedel betaler over | 4 700 kr |
Kostnaden var omtrent uendret fra 2024 til 2025. Tallene er per oktober 2026, fra Bospar-rapporten (ca. 12 300 borettslag og sameier, fjernvarme ikke medregnet).
Bospars beregningsmodeller
Bospar har utviklet egne modeller for å beregne det faktiske totalpåslaget på strøm – uavhengig av hvordan leverandøren velger å presentere prisen.
Vi innhenter tilbud fra relevante leverandører, gjennomfører korrekt sammenligning og anbefaler det alternativet som faktisk er billigst basert på borettslagets reelle forbruksprofil. Vi har ingen leverandørbindinger.
Husk: Fellesstrøm er bare én del av strømregningen
Mange borettslag har strøm både til fellesarealer (trappeoppganger, vaskeri, utendørsbelysning) og til felles varmtvann eller oppvarming. Sørg for at alle målepunktene er med – og husk at nettleien kommer i tillegg. Den fastsettes av det lokale nettselskapet og kan ikke forhandles.
Hvordan vet dere om dere betaler for mye?
To strømavtaler med samme påslag kan gi helt ulik regning. For å vite om dere betaler for mye, må avtalen sammenlignes linje for linje – spotprisreferanse, innbakte kostnader, fastledd og påslag – mot borettslagets eget forbruk. Det gjør Bospar for dere, sammen med de andre avtalene deres. Finner vi ingen besparelse, koster det ingenting.