Siden 1. januar 2021 har alle i borettslag og sameier som disponerer en parkeringsplass, rett til å sette opp ladepunkt. Styret kan bare si nei med saklig grunn – for eksempel at det allerede finnes et fullgodt felles ladetilbud, at kostnaden blir urimelig høy, eller at anlegget ikke følger sikkerhetsreglene. Oppgradering av strømnettet er som hovedregel en felleskostnad for alle, ladeboksen på egen plass betaler den enkelte, og strømmen betaler den som lader. Ladestrøm på borettslagets fellesmåler kan få Norgespris eller strømstøtte. Enova har per oktober 2026 ingen egen støtte til lading i borettslag og sameier.
Kort oversikt
- Loven:
- rett til ladepunkt ved egen plass, eller der man har rett til å parkere
- Styret:
- kan bare nekte med saklig grunn
- Siden:
- 2021 (sameier med styrets samtykke fra 2018)
- Strømnettet:
- alle, som felleskostnad
- Ladeboks på egen plass:
- den enkelte
- Strømmen:
- den som lader
- Fellesmåler:
- kan få Norgespris eller strømstøtte
- Nettleie:
- mange biler samtidig gir høye effekttopper
- Fordeling:
- styret skal sørge for at støtten kommer beboerne til gode
- Loven:
- anlegget skal følge el-sikkerhetsreglene (NEK 400)
- Anbefalt:
- fast ladestasjon, ikke vanlig stikkontakt
- Hvem:
- registrert elvirksomhet installerer, styret har rutiner
- Enova:
- ingen egen ordning for lading i borettslag (oktober 2026)
- Kommunen:
- noen har egne tilskudd
- Husk:
- søk før dere bestiller
Hvorfor dette angår alle styrer
Ved utgangen av 2025 var det ca. 945 000 elbiler i Norge – 32 % av alle personbiler (SSB). Per 30. september 2026 hadde tallet passert 1 million, eller 35 % av bilparken (OFV). Av nye personbiler var 96 % elbiler i 2025 og 98 % hittil i 2026 (OFV).
| År | Elbiler i personbilparken |
|---|---|
| 2015 | 2,6 % |
| 2019 | 9,3 % |
| 2022 | 20,6 % |
| 2025 | 32,2 % |
| 30. september 2026 | 35,3 % |
Kilde: SSB, bilparken per 31. desember (tabell 07849). Tallet for 2026 er fra OFV.
Nesten alle som bytter bil, får altså behov for lading – også de som bor i borettslag og sameier. Spørsmålet for styret er ikke om det kommer, men hvordan det skal ordnes og betales.
Retten til lading
Retten står i borettslagsloven § 5-11 (åpnes i ny fane) a og eierseksjonsloven § 25 (åpnes i ny fane) a. Reglene er like:
- Har du egen parkeringsplass, kan du med styrets samtykke sette opp ladepunkt for elbil eller ladbar hybridbil ved plassen. Styret kan bare nekte med saklig grunn.
- Har du rett til å parkere, men ingen fast plass, kan du kreve at det settes opp et ladepunkt. Styret skal gjøre det med mindre det har saklig grunn til å nekte – og styret bestemmer hvor ladepunktet skal stå.
Retten går foran vedtektene. Årsmøtet kan ikke stoppe den, men kan omgjøre et nei fra styret.
Fra når?
- Sameier: Med eierseksjonsloven av 2017 (i kraft 1. januar 2018) fikk seksjonseiere rett til å sette opp ladepunkt med styrets samtykke, som bare kunne nektes med saklig grunn.
- Fra 1. januar 2021 (lov 4. desember 2020 nr. 137) fikk borettslag den samme regelen i ny § 5-11 a, og regelen for sameier ble flyttet til ny § 25 a. Samtidig fikk de som har rett til å parkere uten fast plass, rett til å kreve ladepunkt – i både borettslag og sameier.
Når kan styret si nei?
«Saklig grunn» må vurderes konkret. Ut fra forarbeidene (Prop. 144 L (2019–2020)) og departementets tolkninger kan dette være saklig grunn:
- Det finnes allerede et fullgodt felles ladetilbud – eller konkrete planer om et felles anlegg innen rimelig tid.
- Kostnaden blir urimelig høy. Departementet har pekt på et samlet økonomisk ansvar for den enkelte andels- eller seksjonseier på omtrent et halvt grunnbeløp i folketrygden som retningsgivende. Det er ikke en fast grense, og kostnadene må veies mot andre forhold.
- Anlegget følger ikke sikkerhetsreglene.
- Det finnes ikke et egnet sted på fellesarealet.
Generell brannfare er ikke saklig grunn i seg selv. Departementet har sagt at frykt for brann ikke alene er nok. Styret kan kreve at ladepunktet følger gjeldende sikkerhetsnormer, men må dokumentere en reell fare ved det konkrete ladepunktet for å nekte.
Styret kan også stille vilkår, for eksempel at alle bruker en ladeboks som passer inn i et felles styringssystem – så lenge den enkelte fortsatt får et ladepunkt som fungerer.
Felles anlegg eller hver sin ladeboks?
Loven krever ikke at borettslaget bygger et felles ladeanlegg. Men mange velger det, fordi enkeltvise løsninger fort gir et lappeteppe av ladebokser, kabler og sikringer som strømnettet i bygget ikke er dimensjonert for. Et felles anlegg med laststyring fordeler strømmen mellom bilene, så alle kan lade uten at hovedsikringen går.
- Enkeltpersoners laderett krever ikke årsmøtevedtak – det er styret som samtykker.
- Et felles anlegg eller oppgradering av strømnettet vedtas normalt av årsmøtet. Departementet mener vanlig flertall som regel holder for å oppgradere strømnettet, men at tiltak ut over vanlig forvaltning og vedlikehold – for eksempel en oppgradering som hever standarden – kan kreve to tredels flertall (eierseksjonsloven § 49 (åpnes i ny fane), borettslagsloven § 8-9 (åpnes i ny fane)). I små sameier kan det oftere kreves kvalifisert flertall.
Hvem betaler hva?
Utgangspunktet er de vanlige reglene for felleskostnader: fordelingsnøkkelen i borettslag (borettslagsloven § 5-19 (åpnes i ny fane)) og sameiebrøken i sameier (eierseksjonsloven § 29 (åpnes i ny fane)). Forarbeidene deler kostnadene slik:
- Betaler:
- alle, som felleskostnad
- Hvorfor:
- kommer hele borettslaget til gode, også de uten parkeringsplass
- Betaler:
- som regel de som kan bruke den
- Hvorfor:
- beboere uten rett til å parkere kan holdes utenfor – konkret vurdering
- Betaler:
- den enkelte
- Hvorfor:
- bare den som har plassen, har nytte av den
- Betaler:
- alle, som felleskostnad
- Hvorfor:
- det blir et felles gode
- Betaler:
- den som lader
- Hvordan:
- etter forbruk eller et fast beløp
Vil borettslaget fordele kostnadene på en annen måte, krever det samtykke fra dem som får en større del. Departementet har avvist at de uten bil alltid skal holdes utenfor: Har en beboer – eller kan få – rett til å parkere, har beboeren nytte av anlegget og bør være med på kostnadene.
Eie selv, leie eller abonnement?
Det finnes i hovedsak tre måter å finansiere et felles anlegg på. Ingen av dem er riktig for alle.
- Slik:
- borettslaget kjøper og eier anlegget, gjerne med oppsparte midler eller lån
- Fordeler:
- full kontroll, fritt valg av driftsleverandør, ingen langvarig binding
- Ulemper:
- borettslaget tar investeringen og risikoen, og har ansvar for drift og kontroll
- Slik:
- en leverandør eier og drifter anlegget, og borettslaget eller beboerne betaler månedlig
- Fordeler:
- lite eller ingen investering, leverandøren står for drift og oppfølging
- Ulemper:
- langvarig avhengighet av én leverandør, totalkostnaden over tid må regnes ut, og det er viktig hva som skjer når avtalen går ut
- Slik:
- borettslaget eier strømnettet og føringsveiene, den enkelte kjøper eller leier ladeboksen
- Fordeler:
- felles grunnlag, fleksibelt for den enkelte
- Ulemper:
- krever tydelige regler for hvem som eier og vedlikeholder hva
Vær oppmerksom på dette: Departementet har slått fast at en leieavtale ikke kan brukes til å omgå reglene for kostnadsfordeling. Ender anlegget til slutt hos borettslaget, kan nedbetalingen ikke legges bare på dem som lader, uten at de har samtykket. Det hjelper heller ikke å legge infrastrukturen inn i en høyere strømpris. For felles parkeringsplasser kan det være noe rom for å ta kostnaden inn i en parkeringsleie. Be forretningsføreren eller en advokat se på avtalen før den signeres.
Strøm og nettleie
Hvordan beboerne betaler for strømmen
Strømmen betales av den som lader. Det vanligste er:
- Målt forbruk per ladeboks, fakturert sammen med felleskostnadene. Krever at ladeboksene måler forbruket, og at noen leser av og fordeler.
- Fakturering direkte fra en ladeoperatør, gjerne via en app og ofte sammen med et abonnement.
- Et fast beløp per måned. Enkelt, men treffer dårlig hvis forbruket varierer mye.
Prisen beboeren betaler, bør gjenspeile det borettslaget faktisk betaler for strømmen og nettleien.
Norgespris og strømstøtte på fellesmåleren
Står laderne på borettslagets eller sameiets fellesmåler, regnes ladestrømmen som husholdningsforbruk i boligselskapet. Fellesarealer omfatter etter forskriftene også garasjer eid av boligselskapet, og Elhub nevner uttrykkelig beboernes lading av elbiler som felles forbruk. Det betyr:
- Norgespris kan bestilles for fellesmåleren: 40 øre per kWh uten mva. ut 2026, for inntil 5 000 kWh i måneden per bolig i borettslaget. Styret bestiller på Elhubs Min side. Vil dere ha Norgespris i 2027, må den bestilles på nytt – regjeringen har foreslått 45 øre uten mva. (forslag i statsbudsjettet 7. oktober 2026, ikke vedtatt).
- Bestiller dere ikke, får fellesmåleren strømstøtte: I 2026 dekker staten 90 % av spotprisen over 77 øre per kWh uten mva., også her for inntil 5 000 kWh per bolig i måneden.
- Dere kan ikke ha begge på samme måler.
- Styret skal sørge for at støtten fordeles på husholdningene. Når beboerne betaler for ladestrømmen, bør prisen ta hensyn til Norgesprisen eller strømstøtten borettslaget får.
Står ladeanlegget på en egen måler som er registrert på en ladeoperatør, er det ikke sikkert at Norgespris eller strømstøtte gjelder. Sjekk med nettselskapet før dere velger løsning. Se også artikkelen om Norgespris for borettslag og sameier.
Nettleien
Nettleien for fellesmåleren avhenger ikke bare av hvor mye strøm som brukes, men også av hvor mye som brukes samtidig. Mange biler som lader samtidig, særlig på ettermiddagen, kan gi høye effekttopper og høyere nettleie. Laststyring jevner ut forbruket og kan også gjøre det unødvendig å oppgradere strømtilførselen.
El-sikkerhet og brann
Det elektriske anlegget skal følge el-sikkerhetsreglene. Normen som brukes, er NEK 400, som har egne krav til lading av elbil. DSB, som er el-sikkerhetsmyndighet, anbefaler:
- Fast installert ladestasjon («mode 3»), ikke vanlig stikkontakt. Siden 2023 er det ikke lov å installere nye vanlige stikkontakter for lading med over 5 ampere. Eksisterende kontakter kan brukes hvis de er trygge.
- Riktig vern: jordfeilvern av riktig type og overspenningsvern.
- Dimensjonering eller laststyring: Anlegget må tåle at alle ladepunkter brukes samtidig – eller ha laststyring.
- Registrert elvirksomhet skal installere. Den finnes i DSBs elvirksomhetsregister.
- Ikke skjøteledning eller adapter.
- Rutiner for kontroll og vedlikehold, gjerne avtalt med elvirksomheten. DSB anbefaler ukentlig visuell sjekk og årlig kontroll av fagperson for offentlig tilgjengelige ladepunkter. For private ladepunkter med kode eller nøkkel holder kontroll etter behov – og brukeren skal si fra til styret om feil.
Brann i garasjen
DSB og forskningsinstituttet RISE mener at elbiler ikke er mer brannfarlige enn bensin- og dieselbiler, men at en batteribrann oppfører seg annerledes. Batteribranner skyldes oftest ytre skade, for eksempel en kollisjon. Det finnes foreløpig ingen særskilte tekniske krav til garasjer fordi det står elbiler der.
For styret er det viktigste at ladeanlegget er riktig installert og kontrollert – det er feil i det elektriske anlegget, ikke elbilen i seg selv, som er risikoen. Kravene til slokkeutstyr og brannalarm i fellesarealene står i artikkelen om brannsikkerhet. Sjekk også om forsikringen stiller egne krav.
Finnes det støtte i 2026?
- Enova har per oktober 2026 ingen egen støtteordning for elbillading i borettslag og sameier. Enovas program for boligselskaper gjelder energitiltak i bygget (etterisolering, vinduer, ventilasjon og lignende), med inntil 25 % av kostnaden. Lading er ikke nevnt der.
- Noen kommuner har egne tilskudd. Bergen kommune gir for eksempel inntil 20 % av godkjente kostnader til ladeinfrastruktur i borettslag og sameier – men ikke til selve ladeboksen på hver plass.
- Søk før dere bestiller. Tilskudd gis som regel ikke til arbeid som er satt i gang.
Sjekkliste for styret
- Kartlegg behovet: Hvor mange har elbil i dag, og hvor mange planlegger det?
- Få en elvirksomhet til å vurdere kapasiteten i strømnettet og hovedsikringen.
- Bestem om dere vil ha et felles anlegg med laststyring – og vedta det på årsmøtet.
- Fordel kostnadene etter loven: strømnettet på alle, ladeboksen på den enkelte, strømmen på den som lader.
- Les leie- og abonnementsavtaler nøye: Hvem eier anlegget, hvem betaler hva, og hva skjer når avtalen går ut?
- Bestem hvordan ladestrømmen måles og faktureres – og at Norgesprisen eller strømstøtten kommer beboerne til gode.
- Bestill Norgespris på nytt for 2027 hvis dere vil fortsette.
- Krev fast ladestasjon, registrert elvirksomhet og dokumentasjon på at anlegget følger NEK 400.
- Ha en rutine for kontroll og vedlikehold av ladeanlegget.
- Sjekk om kommunen har tilskudd – før dere bestiller.
Hvordan vet dere om ladeavtalen er god?
En ladeavtale har ofte flere deler: investering eller leie, drift og service, programvare, fakturering og et påslag på strømmen. To avtaler som ser like ut på månedsprisen, kan bli svært ulike over tid. For å vite om borettslaget betaler riktig, må avtalen sammenlignes linje for linje – sammen med strømavtalen og de andre avtalene. Det gjør Bospar for dere. Finner vi ingen besparelse, koster det ingenting.