Årsregnskapet består av resultatregnskapet (inntekter og kostnader i året), balansen (eiendeler, gjeld og egenkapital ved nyttår) og notene. Borettslag skal i tillegg ha en oppstilling over disponible midler. Ved siden av kommer eventuell årsberetning og revisjonsberetningen. Tre ting er annerledes enn i et aksjeselskap: Felleskostnadene er inntekt, avdragene på lån står ikke i resultatregnskapet, og bygningene blir ofte ikke avskrevet. Sammenlign med andre: Et typisk borettslag eller sameie bruker ca. 47 000 kr per leilighet i året på drift, og halvparten ligger mellom 37 000 og 60 000 kr. Borettslag med lån har typisk ca. 320 000 kr i fellesgjeld per leilighet.
Kort oversikt
- Resultatregnskapet:
- året som gikk
- Balansen:
- status ved nyttår
- Disponible midler:
- hvor mye laget har å gå på
- Felleskostnadene:
- inntekt
- Avdragene:
- står ikke i resultatet
- Bygningene:
- avskrives ofte ikke
- Drift per leilighet:
- ca. 47 000 kr
- Fellesgjeld per leilighet:
- ca. 320 000 kr (borettslag med lån)
- I banken per leilighet:
- ca. 27 000 kr
- Resultat:
- underskudd og fallende disponible midler
- Gjeld:
- økende gjeld uten plan
- Poster:
- som har økt mye
- Brønnøysundregistrene:
- offentlig kopi
- Før møtet:
- sendes ut til alle før generalforsamlingen og årsmøtet
Dette består årsregnskapet av
Et årsregnskap skal ha et resultatregnskap, en balanse og noter (regnskapsloven § 3-2). For borettslag og sameier kommer noen deler i tillegg.
- Viser:
- Inntekter og kostnader i regnskapsåret. Nederst står årsresultatet: overskudd eller underskudd.
- Se etter:
- Hvilke poster er størst, og hva har endret seg fra året før?
- Viser:
- Hva laget eier (bygninger, tomt, bankinnskudd) og skylder (lån, regninger) per 31. desember. Forskjellen er egenkapitalen.
- Se etter:
- Hvor stor er gjelden, og hvor mye er det i banken?
- Viser:
- Det laget har å gå på: omløpsmidler (bank og fordringer) minus kortsiktig gjeld, og hvordan beløpet har endret seg.
- Se etter:
- Er beløpet positivt, og går det opp eller ned?
- Viser:
- Forklaringer til tallene: lånene, vedlikeholdet, honorarer og prinsippene regnskapet bygger på.
- Se etter:
- Lånebetingelsene, og om avdragene skal øke.
- Viser:
- Styrets beskrivelse av året: styret, driften, viktige saker og om laget kan fortsette driften.
- Se etter:
- Hva styret sier om økonomien og planene.
- Viser:
- Revisorens konklusjon om regnskapet er i orden.
- Se etter:
- Om revisor har tatt forbehold eller pekt på noe spesielt.
- Viser:
- Budsjettet for året som gikk og året som kommer. Mange har det med ved siden av regnskapet.
- Se etter:
- Store avvik mellom budsjett og regnskap.
Disponible midler er påbudt i borettslag. Borettslag skal ha en oppstilling over disponible midler og endringen i dem, som egen oppstilling eller i en note (forskrift om årsregnskap og årsberetning for borettslag § 2). Er de disponible midlene negative, skal det stå i årsberetningen, sammen med hva styret gjør med det (§ 6). Mange sameier har også en slik oppstilling, selv om det ikke er påbudt for dem.
Årsberetningen er ikke alltid påbudt. Etter regnskapsloven må bare mellomstore og store foretak lage årsberetning (§ 2-1), og de fleste borettslag og sameier er små. Borettslagsloven og eierseksjonsloven snakker derfor om «eventuell» årsberetning (borettslagsloven § 7-4 (åpnes i ny fane), eierseksjonsloven § 44 (åpnes i ny fane)). Mange har den likevel med.
Hva er annerledes enn i et aksjeselskap?
Et aksjeselskap skal tjene penger til eierne. Et borettslag eller sameie skal bare dekke kostnadene sine. Derfor leses regnskapet litt annerledes.
1. Felleskostnadene er inntekt
Det beboerne betaler hver måned, står som driftsinntekt i resultatregnskapet, ofte som «innkrevde felleskostnader». Felleskostnadene settes for å dekke drift, renter, avdrag og sparing – ikke for å gi overskudd til noen.
2. Avdragene står ikke i resultatregnskapet
Renter er en kostnad og står i resultatregnskapet som finanskostnad. Avdrag er nedbetaling av gjeld og står ikke der – de ses i balansen, ved at lånet blir mindre, og i oppstillingen over disponible midler. Et borettslag som betaler avdrag, må derfor gå med overskudd i resultatregnskapet for at pengene skal gå opp. Et overskudd betyr altså ikke at felleskostnadene er for høye – det er ofte avdragene. Et typisk borettslag med lån betalte ned ca. 6 800 kr per leilighet det siste året (halvparten mellom 2 500 og 12 000 kr).
Se tallene som tabell
| Andel av inntektene | Borettslag | Sameier |
|---|---|---|
| Drift og vedlikehold | 67 % | 91 % |
| Renter | 24 % | 2,7 % |
| Avdrag og sparing | 11 % | 7,7 % |
| + renteinntekter | 1,5 % | 1,7 % |
Av alt borettslagene får inn, går i snitt ca. 67 % til drift og vedlikehold, ca. 24 % til renter og ca. 11 % til avdrag og sparing. I sameiene, som sjelden har stor fellesgjeld, går ca. 91 % til drift og bare ca. 3 % til renter.
3. Bygningene avskrives ofte ikke
I et vanlig selskap skal bygninger avskrives over levetiden (regnskapsloven § 5-3). Borettslag kan sette avskrivningen av bygningene til null – men bare hvis vedlikeholdet som faktisk er gjort, oppveier verdifallet. Er vedlikeholdet ikke gjort, skal laget sette av et tilsvarende beløp til vedlikehold i balansen (forskrift om årsregnskap for borettslag § 4). I mange regnskap står det derfor at bygningene ikke avskrives fordi vedlikeholdet holder verdien oppe.
Avskrivninger er ikke penger som går ut av laget. Har laget avskrivninger, kan resultatet vise underskudd selv om kassen er god. Derfor legges avskrivningene tilbake i oppstillingen over disponible midler.
4. Egenkapitalen kan være lav eller negativ uten at det er krise
Bygningene står i balansen til det de kostet da de ble bygd eller kjøpt, ikke til det de er verdt i dag. Har laget stor fellesgjeld, kan gjelden være større enn den bokførte verdien av bygningene, og egenkapitalen blir negativ. Da skal notene si om den virkelige verdien antas å være høyere enn gjelden (forskrift om årsregnskap for borettslag § 5 nr. 10). Det viktigste er om laget har nok penger til drift, renter og avdrag – og det ser du i de disponible midlene.
De viktigste postene og hva de betyr
Resultatregnskapet
| Post | Hva den betyr |
|---|---|
| Innkrevde felleskostnader | Det beboerne har betalt i felleskostnader i året. |
| Andre driftsinntekter | Leie av næringslokaler, parkering, gjesteleilighet, vaskeri og lignende. |
| Kommunale avgifter | Vann, avløp og ofte renovasjon og feiing. Satsene bestemmes av kommunen. Mange sameier lar seksjonseierne betale dette selv. |
| Forsikring | Bygningsforsikringen for hele eiendommen. |
| Forretningsføring | Honoraret til forretningsføreren. Står det ikke på egen linje, skal borettslag oppgi det i en note. |
| Drift og vedlikehold | Vaktmester, renhold, snømåking, heis, reparasjoner og løpende vedlikehold. |
| Energi | Strøm til fellesarealene, og i noen bygg felles oppvarming. |
| Kabel-TV og internett | Fellesavtalen for bygget, hvis laget har det. |
| Styrehonorar | Det generalforsamlingen eller årsmøtet har vedtatt. |
| Revisjon | Honoraret til revisor. |
| Avskrivninger | Fordeling av kostnaden for bygg og utstyr over levetiden. Ikke penger ut. |
| Finansinntekter | Renter på bankinnskudd. |
| Finanskostnader | Renter på lån. Den største kostnaden i mange borettslag. |
| Årsresultat | Inntekter minus kostnader. Overskudd går til egenkapitalen, underskudd trekker den ned. |
Balansen
| Post | Hva den betyr |
|---|---|
| Tomt og bygninger | Det eiendommen kostet, ikke hva den er verdt i dag. |
| Restanser og fordringer | Felleskostnader og andre krav som ikke er betalt ved nyttår. |
| Bankinnskudd | Pengene laget har i banken. Noe kan være øremerket, for eksempel til vedlikehold – det skal stå i noten. |
| Egenkapital | Forskjellen mellom eiendeler og gjeld: innskutt egenkapital (i borettslag ofte andelskapital) og opptjent egenkapital. |
| Vedlikeholdsavsetning | Penger satt av fordi vedlikehold som burde vært gjort, ikke er gjort (borettslag). |
| Langsiktig gjeld | Lånene laget har, i borettslag ofte kalt fellesgjeld. |
| Kortsiktig gjeld | Regninger som ikke er betalt, og skyldige kostnader. |
Notene du bør lese
- Lånene: For hvert lån skal borettslag oppgi rente, avdragsbetingelser og løpetid. Skal avdragene øke – for eksempel fordi en periode uten avdrag går ut – skal det stå hvor mye felleskostnadene vil øke for hver leilighet (forskrift om årsregnskap for borettslag § 5 nr. 9). For mange beboere er dette den viktigste noten.
- Vedlikehold og påkostning: Hva som er brukt på vedlikehold i året, og hva som er ført som påkostning i balansen (§ 5 nr. 6).
- Disponible midler, hvis de ikke står i en egen oppstilling (§ 5 nr. 1).
- Individuell nedbetaling (IN-ordning): Har noen andelseiere betalt ned sin del av fellesgjelden, skal det stå i noten.
- Regnskapsprinsipper: Første note forteller blant annet om bygningene avskrives, og hvordan vedlikehold føres.
Nøkkeltall: hva bør dere se på – og hva er vanlig?
De fleste tallene i et årsregnskap sier lite alene. Del dem på antall leiligheter, så kan du sammenligne med andre borettslag og sameier – og med fjoråret.
- Driftskostnader per leilighet: sum driftskostnader delt på antall leiligheter.
- Fellesgjeld per leilighet: langsiktig gjeld delt på antall leiligheter. I borettslag er det din andel av fellesgjelden som betyr noe for deg, og den kan være større eller mindre enn snittet.
- Bankinnskudd per leilighet: bankinnskudd delt på antall leiligheter. Se også de disponible midlene.
- Andel til renter: finanskostnader delt på sum driftsinntekter.
- Egenkapital: står i balansen. Se på utviklingen over flere år heller enn ett enkelt tall.
Hva er vanlig i borettslag?
| Per leilighet | Typisk | Halvparten mellom |
|---|---|---|
| Driftskostnader i året | 50 000 kr | 42 000–62 000 kr |
| Driftsinntekter i året (felleskostnader m.m.) | 81 000 kr | 65 000–110 000 kr |
| Fellesgjeld (bare de med lån) | 320 000 kr | 180 000–480 000 kr |
| Bankinnskudd | 31 000 kr | 17 000–50 000 kr |
| Nedbetalt gjeld det siste året (de med lån) | 6 800 kr | 2 500–12 000 kr |
Minst 56 % av borettslagene har lån. Den typiske renten er 4,4 % (halvparten mellom 3,0 og 5,3 %), og i snitt går ca. 24 % av inntektene til renter.
Hva er vanlig i sameier?
| Per leilighet | Typisk | Halvparten mellom |
|---|---|---|
| Driftskostnader i året | 42 000 kr | 29 000–56 000 kr |
| Driftsinntekter i året (felleskostnader m.m.) | 47 000 kr | 35 000–62 000 kr |
| Fellesgjeld (bare de med lån) | 64 000 kr | 21 000–140 000 kr |
| Bankinnskudd | 21 000 kr | 12 000–35 000 kr |
| Nedbetalt gjeld det siste året (de med lån) | 3 800 kr | 1 500–7 200 kr |
Minst 32 % av sameiene har lån, og i snitt går ca. 3 % av inntektene til renter.
«Typisk» er medianen: Halvparten ligger høyere, halvparten lavere. Tallene er fra siste årsregnskap (oftest 2025), avrundet. Andelen med lån er et minimum, fordi lån som ikke er lest, telles som ingen lån. Renten er rentekostnader delt på gjelden, for borettslag med lån – for sameier har vi ikke et pålitelig tall. Nedbetalt gjeld er endringen i gjelden fra året før (avdrag minus nye lån). Samlet for borettslag og sameier er driftskostnadene typisk ca. 47 000 kr og bankinnskuddet ca. 27 000 kr per leilighet. Tall per oktober 2026, fra Bospar-rapporten.
Sammenlign med samme type. Borettslag har høyere driftskostnader per leilighet enn sameier av samme størrelse, blant annet fordi mer – som kommunale avgifter – betales gjennom fellesskapet. Mange sameier lar hver seksjon betale slike kostnader selv, og da står de ikke i sameiets regnskap.
Se på utviklingen. Fra 2024 til 2025 økte driftskostnadene typisk med ca. 4 %. Forsikringen økte med nesten 13 % og de kommunale avgiftene med ca. 6 %. Har en post hos dere økt mye mer enn dette, er det verdt å spørre hvorfor.
Se tallene som tabell
| Kostnad | Typisk (median) | Halvparten betaler mellom | Har posten |
|---|---|---|---|
| Kommunale avgifter | 13 000 kr | 9 000 – 16 000 kr | 76 % |
| Kabel-TV og internett | 6 000 kr | 4 300 – 7 200 kr | 80 % |
| Forsikring | 4 600 kr | 3 400 – 6 400 kr | 90 % |
| Renovasjon | 4 600 kr | 2 900 – 9 700 kr | 38 % |
| Forretningsføring | 2 800 kr | 2 000 – 3 700 kr | 88 % |
| Vaktmester | 2 200 kr | 1 100 – 3 700 kr | 36 % |
| Strøm og oppvarming | 2 100 kr | 970 – 4 700 kr | 79 % |
| Styrehonorar | 2 100 kr | 1 500 – 2 800 kr | 80 % |
| Renhold | 1 900 kr | 1 200 – 2 800 kr | 49 % |
| Heis | 1 600 kr | 920 – 2 700 kr | 25 % |
| Snømåking og uteområder | 1 200 kr | 500 – 2 400 kr | 48 % |
| Brannvern | 640 kr | 270 – 1 300 kr | 27 % |
| Revisor | 310 kr | 180 – 540 kr | 76 % |
Røde flagg
Ingen av disse betyr at noe er galt. Men de er grunn til å stille spørsmål – til styret, forretningsføreren eller på generalforsamlingen.
- Underskudd flere år på rad – særlig hvis det ikke skyldes avskrivninger eller et planlagt vedlikeholdsprosjekt. Sjekk de disponible midlene: Faller de år for år, tærer laget på reservene.
- Negative eller lave disponible midler. Har laget lite å gå på, kan en stor regning eller en renteøkning gi behov for lån eller høyere felleskostnader. I borettslag skal negative disponible midler omtales i årsberetningen.
- Lite i banken sammenlignet med andre – og store tiltak foran seg.
- Økende gjeld uten vedlikeholdsplan. Nye lån bør ha et formål. Øker gjelden år etter år uten en plan for hva pengene skal brukes til, bør styret kunne forklare hvorfor.
- Avdragsfrihet som snart går ut. Når laget begynner å betale avdrag, øker felleskostnadene. Noten om lånene skal vise hvor mye.
- Høy andel til renter. Går en stor del av inntektene til renter, merker beboerne renteendringer raskt.
- Poster som har økt mye fra året før uten forklaring. Sammenlign med økningen andre har hatt.
- Store beløp under «andre driftskostnader» uten forklaring i notene.
- Mye restanser – beboere som ikke har betalt felleskostnadene.
- Store avvik mellom budsjett og regnskap.
- Revisjonsberetningen har forbehold, negativ konklusjon, sier at revisor ikke kan uttale seg, eller peker på vesentlig usikkerhet om fortsatt drift. Da bør styret forklare hva det gjelder.
Hvor finner du årsregnskapet?
Hos Brønnøysundregistrene. Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige (regnskapsloven § 8-1). Alle borettslag, og sameier med 21 eller flere seksjoner, skal sende dem til Regnskapsregisteret senest én måned etter at de er godkjent (regnskapsloven §§ 1-2 og 8-2, eierseksjonsloven § 64 (åpnes i ny fane)). Er de ikke sendt før 1. august, får laget forsinkelsesgebyr (§ 8-3). Regnskapet kan hentes fra Brønnøysundregistrene (brreg.no), som har regnskapene for de siste 14 årene.
Før generalforsamlingen eller årsmøtet. Årsregnskapet, eventuell årsberetning og revisjonsberetningen skal sendes til alle beboerne senest 8 dager før generalforsamlingen i borettslag (borettslagsloven § 7-4) og senest én uke før årsmøtet i sameier (eierseksjonsloven § 44). Generalforsamlingen eller årsmøtet godkjenner regnskapet.
Små sameier med 20 eller færre seksjoner har ikke plikt til å sende regnskapet til Brønnøysund. Styret skal likevel føre ordentlig regnskap og legge det frem på årsmøtet (eierseksjonsloven § 64).
Skal du kjøpe? Be megleren om de to siste årsregnskapene og budsjettet, og les noten om lånene. Der ser du om felleskostnadene kan komme til å øke.
Revisjon: hvem må ha revisor?
- Alle borettslag skal ha revisor, uansett størrelse (borettslagsloven § 9-1 (åpnes i ny fane)). Revisor gir revisjonsberetning til generalforsamlingen, og den skal være hos styret senest to uker før møtet (§ 9-5).
- Sameier med 21 eller flere seksjoner skal ha revisor (eierseksjonsloven § 65 (åpnes i ny fane)). Mindre sameier kan vedta på årsmøtet at de vil ha revisor. Se hvilke revisorer borettslag og sameier bruker i ditt fylke.
Slik leser du revisjonsberetningen: De fleste beretninger har en «ren» konklusjon: Revisor mener regnskapet er avgitt i samsvar med loven og gir et riktig bilde. Legg merke til om revisor har tatt forbehold, gitt en negativ konklusjon, sier at han eller hun ikke kan uttale seg, eller skriver om vesentlig usikkerhet knyttet til fortsatt drift. Revisor kan også ha et eget avsnitt som understreker et forhold, uten at konklusjonen endres. Les det.
Sjekkliste: dette bør du se på i årsregnskapet
- Har dere lest årsregnskapet, notene, revisjonsberetningen og eventuell årsberetning – ikke bare resultatet?
- Hvor store er driftskostnadene per leilighet, og hvordan ligger de sammenlignet med andre av samme type?
- Hvilke poster har økt mest fra året før, og er det forklart?
- Er de disponible midlene positive, og har de gått opp eller ned?
- Hvor mye har laget i banken, og er noe øremerket?
- Hvor stor er fellesgjelden per leilighet, og hvordan har den utviklet seg?
- Hva står i noten om lånene: rente, avdrag, løpetid – og skal felleskostnadene øke når avdragene øker?
- Hvor stor del av inntektene går til renter?
- Er det mye restanser?
- Hvor mye er brukt på vedlikehold, og stemmer det med vedlikeholdsplanen?
- Er det store avvik mellom budsjett og regnskap?
- Har revisor tatt forbehold eller pekt på noe spesielt?
Hvordan vet dere om postene er riktige?
Et årsregnskap viser hva laget har betalt, men ikke om prisene er riktige. To borettslag med like kostnader per leilighet kan ha helt ulike avtaler – det ene betaler for mye for forsikringen, det andre for vaktmesteren. For å finne ut av det, må avtalene sammenlignes linje for linje med hva andre betaler for det samme.
Bospar leser årsregnskapene til borettslag og sameier i hele landet og sammenligner postene med andre av samme type. I kalkulatoren kan dere se et anslag for deres borettslag eller sameie. Vil dere gå videre, sammenligner vi avtalene linje for linje – og det koster ingenting hvis vi ikke finner besparelser.
