Styrehonorar i borettslag og sameier: Hva er vanlig, hvem bestemmer – og hva med skatten?

Kort oversikt

Hva er styrehonorar?

Styrehonorar er betalingen styremedlemmene får for arbeidet i styret. Loven krever ikke at styret får honorar, og sier ingenting om hvor stort det skal være. Det bestemmer beboerne på generalforsamlingen eller årsmøtet.

I de fleste borettslag og sameier er styrevervet et tillitsverv med et beskjedent honorar. Et typisk honorar på ca. 2 100 kr per leilighet i året er ca. 175 kr i måneden per leilighet – en liten del av driftskostnadene, som for en typisk leilighet er ca. 47 000 kr i året.

Hvem bestemmer styrehonoraret?

Generalforsamlingen eller årsmøtet bestemmer – ikke styret.

• Borettslag: «Eventuelt vederlag til styremedlemmene skal fastsetjast av generalforsamlinga» (borettslagsloven § 8-4).
• Sameier: Årsmøtet fastsetter eventuelt vederlag til styremedlemmene (eierseksjonsloven § 55).
• Boligaksjeselskap: Generalforsamlingen fastsetter godtgjørelsen (aksjeloven § 6-10).

Styret kan foreslå et beløp, men kan ikke gi seg selv honorar. Uten vedtak har styret ikke krav på honorar. Vedtaket gjøres med vanlig flertall og bør ha et konkret beløp – en henvisning til budsjettet eller «samme som i fjor» er ikke nok.

Som regel for perioden som har vært

Loven sier ikke når honoraret skal vedtas. Det vanlige er å fastsette det etterskuddsvis: Generalforsamlingen våren 2027 vedtar honoraret for perioden som har gått. Da kan beboerne se hva styret faktisk har gjort. Loven hindrer ikke et vedtak for perioden fremover, men flere forretningsførere betaler ikke ut honorar på forskudd. Uansett bør beløpet stå i budsjettet.

Hvem fordeler mellom styremedlemmene?

Generalforsamlingen kan vedta beløp per person, eller et samlet beløp som styret fordeler. Det vanlige er at styrelederen får mest, fordi styrelederen har mest arbeid. Det finnes ingen fast regel for hvor mye mer.

Alle styremedlemmene har en personlig interesse i fordelingen. Skal styret fordele, bør vedtaket derfor si tydelig at styret har fullmakt til det – gjerne med fordelingsnøkkel. Varamedlemmer får bare honorar hvis vedtaket sier det.

Kan styremedlemmene stemme over sitt eget honorar?

Ja. Inhabilitetsreglene for generalforsamlingen og årsmøtet er snevre: De gjelder blant annet avtaler med seg selv og eget ansvar overfor laget (brl. § 7-10 annet ledd, esl. § 48), ikke honoraret. Styremedlemmene stemmer derfor som de andre beboerne. I styret er reglene strengere: Et styremedlem kan ikke behandle saker der han eller hun har en klar personlig eller økonomisk særinteresse (brl. § 8-14, esl. § 59).

Hva er vanlig styrehonorar?

Ifølge årsregnskapene har 8 av 10 borettslag og sameier styrehonorar som egen post: 83 % av borettslagene og 74 % av sameiene. Andelen øker med størrelsen – fra 66 % av de minste (under 20 leiligheter) til over 90 % av dem med 100 leiligheter eller mer. Mange små sameier har ikke honorar, eller fører det sammen med andre kostnader.

Blant dem som betaler honorar, får styret typisk ca. 60 000 kr i året til sammen, og halvparten ligger mellom 30 000 og 120 000 kr. Per leilighet er det typisk ca. 2 100 kr, og halvparten ligger mellom 1 500 og 2 800 kr. Den dyreste fjerdedelen betaler nesten dobbelt så mye per leilighet som den billigste.

Større styrer får mer – men det blir billigere per leilighet. Styret i et borettslag med 200–399 leiligheter får typisk 16 ganger så mye som styret i et borettslag med under 20 leiligheter. Per leilighet er honoraret likevel lavere: ca. 1 500 kr mot ca. 2 100 kr. Arbeidet i styret øker med størrelsen, men ikke like mye som antallet leiligheter.

Hva styret får til sammen i året

Tallene er medianen – halvparten betaler mer, halvparten mindre – blant dem som har honorar, slik posten står i årsregnskapet (oftest 2025). Vi vet ikke om arbeidsgiveravgiften er tatt med i posten. Boligselskaper organisert som aksjeselskap betaler typisk ca. 2 000 kr per leilighet. Tall per oktober 2026, fra Bospar-rapporten.

Hvor dere havner, avhenger av hvor mye styret gjør. Et styre midt i en rehabilitering eller med mange utleiesaker har mer arbeid enn et styre i et nytt bygg uten store saker. Et honorar over spennet er ikke feil i seg selv – men det bør kunne begrunnes.

Små forskjeller mellom byene

Styrehonoraret varierer lite mellom de store byene. Trondheim ligger lavest.

Borettslag og sameier samlet. Forskjellene kan delvis skyldes at byene har ulik blanding av små og store boligselskaper.

Halvparten holdt honoraret uendret

Fra 2024 til 2025 var den typiske endringen i styrehonoraret 0 %. Det betyr ikke at ingen endret det. Blant borettslag og sameier som hadde honorar begge årene:

• Omtrent halvparten (48 %) hadde nøyaktig samme beløp som året før.
• 4 av 10 økte honoraret. De som endret det, endret typisk med ca. 8 % (borettslag ca. 7 %, sameier ca. 10 %).
• 1 av 10 satte det ned.

Når så mange står stille, havner midtpunktet på 0 %. Det henger trolig sammen med hvordan honoraret bestemmes: Generalforsamlingen vedtar et fast kronebeløp, og det er vanlig å budsjettere med samme beløp som i fjor. Honoraret følger ikke prisstigningen – det endres bare når noen foreslår det.

«Endret» betyr et annet beløp i regnskapet enn året før. En del av endringene kan skyldes at styret fikk flere eller færre medlemmer, eller at honoraret ble utbetalt i et annet regnskapsår.

Skatt og arbeidsgiveravgift

For styremedlemmet: honoraret er lønn

Styrehonorar er skattepliktig som lønn (skatteloven § 5-10 bokstav b). Det gjelder også om styremedlemmet driver egen næring.

Grensen på 2 000 kr. Får et styremedlem 2 000 kr eller mindre i løpet av kalenderåret fra borettslaget eller sameiet, er beløpet skattefritt og skal ikke rapporteres (skatteforvaltningsforskriften § 7-2-1). Grensen var 1 000 kr før 2025. Går beløpet over grensen, er hele beløpet skattepliktig – ikke bare det som er over.

Grensen gjelder alt laget betaler til samme person i løpet av året, for eksempel honorar og betaling for vaktmesterarbeid samlet. I et sameie er det sameiet som er utbetaler, ikke hver seksjonseier. Honoraret kan altså ikke deles opp slik at hver eier betaler under grensen (Finansdepartementet, 2007).

Den høyere grensen på 10 000 kr gjelder skattefrie organisasjoner som idrettslag og andre ideelle foreninger (skatteloven § 2-32), ikke borettslag og sameier.

For laget: a-melding, forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift

Borettslaget eller sameiet er arbeidsgiver for styremedlemmene når honoraret betales ut:

• A-melding: Honoraret rapporteres i a-meldingen for måneden det utbetales, som «styrehonorar og godtgjørelse i forbindelse med verv».
• Forskuddstrekk: Laget trekker skatt etter styremedlemmets skattekort. Mangler skattekortet, skal det trekkes 50 %. Forretningsføreren henter som regel skattekortet automatisk.
• Arbeidsgiveravgift – alltid. Laget betaler arbeidsgiveravgift av styrehonoraret (folketrygdloven § 23-2), også når beløpet er under 2 000-kronersgrensen, og også når styremedlemmet er selvstendig næringsdrivende. Satsen er 14,1 % i sone 1 (blant annet Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger) og lavere i deler av distriktene (2026).
• Ingen feriepenger. Et styremedlem er ikke ansatt i laget, og honoraret gir ikke rett til feriepenger (ferieloven § 2).

Et regneeksempel: Vedtar generalforsamlingen 100 000 kr i honorar i et borettslag i Oslo, koster det laget ca. 114 000 kr med arbeidsgiveravgift. Ta med avgiften når honoraret settes og budsjetteres.

I de fleste borettslag og sameier tar forretningsføreren seg av a-melding, trekk og avgift. Styret må sørge for at forretningsføreren får vedtaket, hvem som skal ha hva, og riktige kontonumre.

Styremedlem som er selvstendig næringsdrivende

Styreverv er personlige. Honoraret er lønn og skal gjennom a-meldingen, også når styremedlemmet driver et enkeltpersonforetak eller et aksjeselskap i samme bransje. Skatteetaten har slått fast at honoraret skattlegges hos personen og ikke kan faktureres gjennom et selskap med skattemessig virkning. Det skal ikke være merverdiavgift på styrehonorar (merverdiavgiftsloven § 3-17).

Annen godtgjørelse til styret

• Møtegodtgjørelse er styrehonorar i en annen form. Den skal vedtas av generalforsamlingen og behandles som lønn.
• Utlegg styremedlemmene har hatt for laget, kan dekkes mot kvittering. Det er ikke inntekt. En fast godtgjørelse uten kvittering, for eksempel for telefon, regnes som hovedregel som lønn.
• Gaver: Styremedlemmer kan få skattefrie gaver på samme måte som ansatte. Gaver som ikke er penger, for eksempel et gavekort som ikke kan løses inn i kontanter, er skattefrie opp til 5 000 kr i året (inntektsåret 2025, ifølge Skatteetatens Skatte-ABC). Pengegaver er alltid skattepliktige. Gaver til styret betales av lagets penger og bør være kjent for beboerne, for eksempel i budsjettet.
• Lavere felleskostnad, gratis parkeringsplass eller fri bruk av gjesteleiligheten er godtgjørelse i en annen form. Det er skattepliktig som lønn og må vedtas av generalforsamlingen, som honoraret. Styret kan heller ikke gi seg selv fordeler på bekostning av de andre beboerne (brl. § 8-15, esl. § 58). Skal styret ha betalt, er det ryddigst å gjøre det som honorar.

Honorar og ansvar

Et styremedlem kan bli personlig erstatningsansvarlig hvis han eller hun forsettlig eller uaktsomt påfører laget, beboerne eller andre et tap (borettslagsloven § 12-1). Eierseksjonsloven har ingen tilsvarende regel, men departementet mener det samme gjelder i sameier etter alminnelige regler. Ansvaret kan settes ned hvis det virker urimelig tyngende (brl. § 12-2).

Domstolene bruker en mild norm for styremedlemmer i borettslag og sameier, fordi de som regel ikke er profesjonelle. Har styremedlemmene gjort så godt de kunne for å ivareta lagets interesser, skal det mye til før de blir holdt ansvarlige. Hvert styremedlem vurderes for seg. Vi kjenner ikke til noen dom om at honorarets størrelse endrer normen.

Honoraret er også en del av styrets ansvar: Styret skal sørge for at vedtaket følges, at det rapporteres riktig, og at arbeidsgiveravgiften blir betalt.

Ekstern styreleder

Noen borettslag og sameier velger en styreleder som ikke bor der – for eksempel fordi ingen beboere vil ta vervet, fordi laget står foran store prosjekter, eller fordi styret trenger en nøytral leder i en konflikt.

• Loven tillater det. Styremedlemmer må være myndige personer, men trenger ikke å eie en leilighet der (brl. § 8-1, esl. § 55). Sjekk vedtektene – noen krever at styremedlemmene bor der eller eier en seksjon. I sameier kan også et selskap velges, med en utpekt person i styret, hvis ikke vedtektene sier noe annet.
• Honoraret fastsettes av generalforsamlingen eller årsmøtet, som for andre styremedlemmer.
• Skatt. Styrevervet er personlig: Honoraret for selve vervet er lønn, skal i a-meldingen, og laget skal betale arbeidsgiveravgift – også når styrelederen driver egen virksomhet. Skal styrelederen levere andre tjenester, for eksempel prosjektledelse, bør det være en egen, skriftlig avtale som styret behandler uten styrelederen til stede.

Vi kommer tilbake til ekstern styreleder i en egen artikkel.

Sjekkliste for styret

• Har generalforsamlingen eller årsmøtet vedtatt honoraret med et konkret beløp?
• Står det i vedtaket hvem som skal ha hva, eller at styret har fullmakt til å fordele?
• Er honoraret – og arbeidsgiveravgiften – med i budsjettet?
• Har forretningsføreren fått vedtaket, fordelingen og riktige kontonumre?
• Får noen i styret andre fordeler, som lavere felleskostnad eller gratis parkering? Er det i så fall vedtatt og rapportert som lønn?
• Har vi en ekstern styreleder? Er det avklart at honoraret for vervet går gjennom a-meldingen?
• Står honoraret i forhold til arbeidet – og når ble det sist endret?

Hva betyr styrehonoraret for felleskostnadene?

Styrehonoraret er lett å se og blir stemt over hvert år, men det er en av de minste postene: ca. 2 100 kr av de ca. 47 000 kr det koster å drive en leilighet i året. De store postene – forsikring, forretningsføring, vaktmester, strøm og kabel-TV – blir sjelden diskutert på samme måte. Bare 1 % lavere driftskostnader tilsvarer ca. 470 kr per leilighet i året, nesten en fjerdedel av et typisk styrehonorar.

For å vite om de andre avtalene er riktig priset, må de sammenlignes linje for linje med hva andre borettslag og sameier betaler for det samme. Det gjør Bospar for dere. Finner vi ingen besparelse, koster det ingenting.