Snørydding og uteområder i borettslag og sameier: Ansvar, takras og hva det koster

Hvem har ansvaret for hva?

Snø og is på taket

Snø og is som raser fra tak, kan være livsfarlig. Derfor er reglene strenge.

Ansvaret følger av to ting. Politivedtektene i mange kommuner sier hva eieren skal gjøre når snø eller is truer med å falle ned mot fortau og andre steder der folk ferdes. I tillegg gjelder den alminnelige erstatningsretten: Eieren kan bli erstatningsansvarlig hvis det er uaktsomt å la faren stå.

Slik er det i Oslo (politivedtekten § 4-1):

• Når snø eller is truer med å falle fra taket, skal eieren straks sette opp avvisere – sperrer eller skilt som varsler faren.
• Taket skal ryddes snarest. Avviserne skal fjernes senest etter 7 dager, med mindre eieren kan dokumentere lengre ventetid på takrydding.
• Raser det fra taket, skal fortauet ryddes snarest.

Avvisere alene er altså ikke nok – de er et midlertidig tiltak til faren er fjernet. Andre kommuner har lignende regler. Brudd kan gi bøter eller gebyr, og ifølge NBBL har det i alvorlige saker der noen er skadet, vært reist straffesak.

Det som forebygger: jevnlig sjekk av taket etter snøfall og mildvær, snøfangere der det er rasfare, og en avtale som gjør at noen kan komme raskt. Ikke send beboere opp på taket på dugnad – takrydding er arbeid i høyden og bør gjøres av folk med riktig utstyr og sikring.

Fortauet utenfor eiendommen

Mange tror fortauet er kommunens ansvar. Det stemmer ofte – men ikke alltid. Kommunene kan i politivedtekten pålegge eiere å rydde og strø fortauet langs eiendommen, også når fortauet ikke er en del av tomten. Hjemmelen er politiloven § 14, og reglene varierer fra kommune til kommune.

• Oslo: Kommunen brøyter og strør kommunale veier og fortau. Men innenfor Ring 1 skal eieren rydde fortauet for snø og is snarest etter snøfall og strø det når det er glatt (politivedtekten §§ 4-4 og 4-5). Brukes salt, skal fortauet feies etterpå. Kommunen kan ilegge miljøgebyr ved brudd.
• Bergen: Eiere i sentrumsområdet skal rydde og strø fortauet utenfor eiendommen (politivedtekten §§ 16 og 17). Plikten til å sikre og rydde tak (§§ 12 og 13) gjelder i hele kommunen – også om taket har snøfangere eller varmekabler.
• Mange andre kommuner har lignende plikter, ofte for tettbygde strøk.

Snøen dere rydder, skal ikke legges slik at den hindrer ferdsel på fortau eller vei. Etter Oslos vedtekt gjelder pliktene også den som fester, leier eller bestyrer eiendommen. Sjekk politivedtekten for deres kommune – den ligger på Lovdata og ofte på kommunens nettsider.

Gangveier, trapper og parkering på egen tomt

På egen tomt har borettslaget eller sameiet ansvaret. Det følger av vedlikeholdsplikten: Borettslaget skal holde bygninger og eiendom i forsvarlig stand (borettslagsloven § 5-17), og sameiet skal holde fellesarealene forsvarlig ved like (eierseksjonsloven § 33). Om vinteren betyr det brøyting og strøing av innganger, trapper, gangveier og parkering.

Hvis noen faller

Spørsmålet om erstatning avgjøres av om eieren kan bebreides – om det er utvist uaktsomhet. Vurderingen tar blant annet hensyn til dette:

• Hadde dere rutiner? Mangler det rutiner for brøyting og strøing, eller følger dere ikke politivedtekten, vil eieren som regel kunne bebreides.
• Var kravene rimelige? Kom det plutselig underkjølt regn som vasket bort sanden, og noen falt før det var mulig å strø på nytt, er det ikke sikkert at eieren kan bebreides. Kravene skal være praktisk gjennomførbare.
• Hva gjorde den som falt? Har den skadde selv vært uforsiktig, kan erstatningen settes ned eller falle bort (skadeserstatningsloven § 5-1).

En fast avtale med et firma og en rutine som blir fulgt, er det som oftest holder. Men avtalen fritar ikke styret – styret må følge med på at jobben faktisk blir gjort. Sørg også for at borettslaget har en ansvarsforsikring som dekker slike krav.

Hva er beboernes ansvar?

Hvem som skal måke balkonger, terrasser og egne innganger, står ikke i loven. Det avgjøres av vedtektene og husordensreglene. Utgangspunktet:

• Balkongen og terrassen hører normalt til boligen, og andelseieren eller seksjonseieren holder dem i stand (borettslagsloven § 5-12, eierseksjonsloven § 32). Mange husordensregler sier at beboeren selv fjerner snø og is på balkongen – og holder sluket åpent, så smeltevann ikke trenger inn i bygningen.
• Egne innganger i rekkehus og småhus: Styret kan legge måkingen på den enkelte, men det bør stå i vedtektene. I blokker ligger ansvaret nesten alltid hos styret.
• Istapper og snø fra balkonger over gangveier og innganger er en rasfare som styret bør følge med på, selv om balkongen er beboerens.

Er ansvaret uklart, er det styret som får spørsmålet når noe skjer. Skriv det ned, og send det ut før sesongen.

Avtaleformer: fastpris eller betaling per utrykning

De fleste kjøper vinterdriften av et brøytefirma eller som en del av vaktmesteravtalen. Avtalene bygger vanligvis på en av disse modellene – eller en blanding:

• Fastpris for sesongen: Samme pris uansett hvor mye snø som kommer. Gir forutsigbart budsjett, men dere betaler også i snøfattige vintre.
• Betaling per utrykning: Dere betaler for hver gang firmaet rykker ut, ofte med et fast beredskapsbeløp i tillegg. Kostnaden følger snømengden.
• Tillegg utenom avtalen: Takrydding, fjerning av istapper, bortkjøring av snø og ekstra strøing er ofte ikke med i grunnprisen.

Ingen av modellene er riktig for alle. Det viktige er at styret vet hva som er med, hva som utløser en utrykning, og hva som faktureres i tillegg – og at det stemmer med det som faktisk blir gjort.

Hva påvirker kostnaden?

• Klima og landsdel: antall snødager, mildvær og is varierer mye – også fra år til år.
• Areal: hvor mye vei, parkering, gangvei og trapper som skal brøytes og strøs, og hvor mye som må gjøres for hånd.
• Taket: bratte tak, tak over innganger og fortau, og manglende snøfangere gir oftere behov for takrydding.
• Strøing: hvor ofte det strøs, og om det brukes sand, salt eller begge.
• Bortkjøring: tomter uten plass til å legge snøen må få den kjørt bort.
• Sommerdelen: posten dekker ofte også gressklipping, hagestell og feiing om våren.

Hva koster sommer- og vinterdrift?

Ifølge årsregnskapene betaler borettslag og sameier som har sommer- og vinterdrift som egen post, typisk ca. 1 200 kr per leilighet i året. Halvparten ligger mellom 500 og 2 400 kr – den dyreste fjerdedelen betaler nesten fem ganger så mye som den billigste. Posten dekker både vinterdrift (brøyting, strøing, takrydding) og sommerdrift (gressklipping, hagestell).

• Små borettslag og sameier betaler mer per leilighet enn store – gjennomgående i alle størrelser.
• Resten av landet betaler mer enn Oslo. Utenfor de fire største byene er beløpet per leilighet typisk omtrent dobbelt så høyt som i Oslo.
• Under halvparten har posten. 48 % har sommer- og vinterdrift som egen post. Hos mange kan tjenesten ligge i vaktmesteravtalen eller være ført under andre poster.
• Kostnaden gikk litt ned fra 2024 til 2025, med ca. 4 %. Med betaling per utrykning følger kostnaden snømengden.

Hvor dere havner i spennet, avhenger av tomt, tak og klima. Men et høyt beløp uten at styret vet hvorfor, er verdt å se nærmere på. Tall per oktober 2026, fra Bospar-rapporten.

Miljø: sand, salt og vårfeiing

• Strøsand er det vanligste på gangveier og trapper. Om våren tørker sanden ut og virvles opp sammen med veistøv. Svevestøv er en helseplage i mange byer, særlig for folk med luftveissykdommer. Feie opp sanden tidlig om våren, og pass på at den ikke havner i sluk og overvannsledninger – i Oslo er det også et krav at vannavløp holdes åpne og at sluk ikke fylles med oppsop.
• Salt smelter isen raskt, men kan skade trær, busker og plener langs gangveiene, og trekke ned i jord og grunnvann. Salt kan også gå hardt utover betong, naturstein og metall. Bruk det med måte, helst der sand ikke er nok – for eksempel i bratte partier og trapper.
• Varmekabler i trapper og nedkjørsler fjerner behovet for strøing, men bruker strøm.

Det er lurt at avtalen sier hva som skal brukes hvor, og at vårfeiingen er med.

Sjekkliste før vinteren

• Les politivedtekten for kommunen: Har dere plikt til å rydde og strø fortauet utenfor?
• Ha en skriftlig rutine for taket: hvem sjekker, når, og hvem ringes ved rasfare.
• Ha avvisere eller sperrebånd klare før første snøfall.
• Lag et enkelt kart over hva som skal brøytes og strøs: innganger, trapper, gangveier, søppelrom, parkering.
• Sjekk at avtalen sier hva som er med – brøyting, strøing, takrydding, istapper, bortkjøring – og hva som faktureres i tillegg.
• Avklar hva beboerne har ansvaret for (balkonger, terrasser, egne innganger), og send det ut.
• Før logg over brøyting, strøing og takkontroll – den er styrets dokumentasjon hvis noen skader seg.
• Sjekk at borettslaget har ansvarsforsikring.
• Planlegg vårfeiing og rensing av sluk.

Hvordan vet dere om dere betaler riktig?

To avtaler om vinterdrift kan se like ut, men inneholde helt ulike ting – og fastpris kan bli dyrt i en mild vinter, mens betaling per utrykning kan bli dyrt i en snørik. For å vite om dere betaler for mye, må avtalen sammenlignes linje for linje med hva den faktisk dekker og hva andre betaler for det samme. Bospar gjør det for dere, sammen med de andre avtalene. Finner vi ingen besparelse, koster det ingenting.