Hopp til hovedinnhold

Ny i styret i borettslag eller sameie: Dette må du vite

Av Magnus Solvik, daglig leder i Bospar
Styrearbeid12 min18. november 2026
Kort svar

Styret leder borettslaget eller sameiet mellom generalforsamlingene og årsmøtene. Det skal sørge for drift og vedlikehold, forvalte pengene forsvarlig og følge lov, vedtekter og vedtak (borettslagsloven § 8-8 (åpnes i ny fane), eierseksjonsloven § 57 (åpnes i ny fane)). Et styremedlem kan bli erstatningsansvarlig hvis det forsettlig eller uaktsomt påfører laget tap (borettslagsloven § 12-1 (åpnes i ny fane)). Etter valget må det nye styret meldes til Brønnøysundregistrene med Samordnet registermelding i Altinn. Bruk de første 30 dagene til å få oversikt over avtalene, økonomien, vedlikeholdsplanen, forsikringen, HMS og brann og forretningsføreren. Det står mye på spill: Et typisk borettslag eller sameie bruker ca. 47 000 kr per leilighet i året på drift.

Kort oversikt

Loven:
drift, vedlikehold og forsvarlig forvaltning
Styreleder:
kaller inn og leder møtene
Generalforsamlingen:
må samtykke til store tiltak
Borettslag:
erstatningsansvar ved forsett eller uaktsomhet (brl. § 12-1)
Sameie:
det samme etter alminnelige regler
Domstolene:
mild norm for styremedlemmer som ikke er profesjonelle
Brønnøysund:
Samordnet registermelding
Altinn:
styreleder får tilgang automatisk
Signatur:
styret samlet, eller den styret gir fullmakt
Oversikt:
avtaler, økonomi og vedlikeholdsplan
Sjekk:
forsikring, HMS og brann
Avklar:
hva forretningsføreren gjør
Generalforsamling/årsmøte:
innen utgangen av juni
Regnskapet til Brønnøysund:
innen 1. august
Budsjett og felleskostnader:
høsten
Beboerlister:
bare det som trengs
E-post:
bruk blindkopi
Ved styreskifte:
overfør trygt, slett resten

Hva gjør styret?

Generalforsamlingen i borettslaget og årsmøtet i sameiet er øverste myndighet. Styret tar seg av resten og skal lede laget i samsvar med lov, vedtekter og vedtak:

  • Borettslag: Styret skal lede virksomheten i samsvar med lov, vedtekter og generalforsamlingens vedtak, og kan ta alle beslutninger som ikke er lagt til andre (borettslagsloven § 8-8). Bygningene skal holdes i forsvarlig stand (§ 5-17), og pengene skal forvaltes forsvarlig og holdes atskilt fra andres (§ 8-13).
  • Sameie: Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og forvaltningen av sameiets saker (eierseksjonsloven § 57). Styret tar alle beslutninger som ikke er lagt til årsmøtet (§ 58).

I praksis har styret ansvaret for budsjettet, felleskostnadene, avtalene med leverandørene, vedlikeholdet, forsikringen og at regnskapet blir ført og revidert. I et borettslag fastsetter styret hvor mye hver beboer skal betale i felleskostnader hver måned (borettslagsloven § 5-19 (åpnes i ny fane)). I et sameie kan årsmøtet eller styret gjøre det (eierseksjonsloven § 29 (åpnes i ny fane)).

Noe kan styret ikke bestemme alene. Ombygging ut over vanlig vedlikehold, kjøp og salg av fast eiendom, lån med pant foran innskuddene og andre tiltak som koster laget mer enn 5 % av de årlige felleskostnadene, krever samtykke fra generalforsamlingen med to tredels flertall (borettslagsloven § 8-9 (åpnes i ny fane)). I sameier gjelder lignende regler for årsmøtet (eierseksjonsloven §§ 49 og 50 (åpnes i ny fane)).

Styret skal behandle alle likt. Styret kan ikke gjøre noe som gir noen beboere eller andre en urimelig fordel på bekostning av de andre (borettslagsloven § 8-15 (åpnes i ny fane), eierseksjonsloven § 58 (åpnes i ny fane)). Styret skal heller ikke gjennomføre et vedtak fra generalforsamlingen som er i strid med lov eller vedtekter.

Hvem kan sitte i styret?

Styreleders rolle

Noen oppgaver legger loven til styrelederen:

I selve vedtakene har styrelederen ikke mer makt enn de andre. Det er styret samlet som bestemmer.

Styremøter og protokoll

  • Vedtaksført: Styret kan fatte vedtak når mer enn halvparten av alle styremedlemmene er til stede.
  • Flertall: Vedtak gjøres med flertall av stemmene som er avgitt. De som stemmer for, må likevel være minst en tredel av alle styremedlemmene i borettslag (borettslagsloven § 8-6) og mer enn en tredel i sameier (eierseksjonsloven § 56). I et styre på fem må altså minst to stemme for.
  • Protokoll: Styret skal føre protokoll fra styremøtene, og alle som deltok, skal signere den (borettslagsloven § 8-7 (åpnes i ny fane), eierseksjonsloven § 56). Skriv hva som ble bestemt og hvorfor – særlig i saker om penger, avtaler og vedlikehold.
  • Vedtak per e-post: Styrelederen kan bestemme at en sak behandles på annen måte enn i møte, for eksempel på e-post. Vedtaket skal da også protokolleres.

Inhabilitet

Et styremedlem kan ikke være med på å behandle eller avgjøre en sak der han eller hun selv, eller noen som står dem nær, har en klar personlig eller økonomisk særinteresse (borettslagsloven § 8-14 (åpnes i ny fane)). I sameier er ordlyden «fremtredende» særinteresse (eierseksjonsloven § 59 (åpnes i ny fane)). Det samme gjelder forretningsføreren (borettslagsloven § 8-14, eierseksjonsloven § 63 (åpnes i ny fane)). Typiske eksempler:

  • Du søker selv om å bygge om eller bygge på din egen leilighet.
  • Firmaet du jobber i, eller en du er i familie med, gir tilbud på et oppdrag for laget.
  • Saken gjelder restanser, mislighold eller et krav mot deg selv.

Er du inhabil, skal du gå ut av behandlingen – også diskusjonen. Skriv i protokollen at du ikke deltok. Er du i tvil, si fra og la de andre i styret vurdere det. At du bor i laget og betaler felleskostnader som alle andre, gjør deg ikke inhabil: Særinteressen må være din egen, ikke noe du deler med alle beboerne.

Hva kan du bli ansvarlig for?

Borettslag: Et styremedlem som forsettlig eller uaktsomt påfører laget, andelseierne eller andre et tap, plikter å erstatte det (borettslagsloven § 12-1). Ansvaret kan settes ned hvis det virker urimelig tyngende (§ 12-2). Generalforsamlingen avgjør om laget skal kreve erstatning (§ 12-3).

Sameie: Eierseksjonsloven har ingen tilsvarende regel. Departementet har uttalt at styremedlemmer i sameier likevel kan bli ansvarlige etter alminnelige erstatningsregler.

Domstolene bruker en mild norm for styremedlemmer i borettslag og sameier, fordi de som regel ikke er profesjonelle. Har styremedlemmene gjort så godt de kunne for å ivareta lagets interesser, skal det mye til før de blir holdt ansvarlige. Hvert styremedlem vurderes for seg. Det beste vernet er å gjøre som loven sier, skrive protokoll og søke hjelp når kompetansen ikke strekker til.

Én ting kan koste styremedlemmene penger direkte: Blir ikke årsregnskapet sendt til Brønnøysundregistrene før 1. august, påløper det forsinkelsesgebyr. Betales ikke gebyret, er styremedlemmene solidarisk ansvarlige for det (regnskapsloven § 8-3). Det gjelder borettslag og sameier med regnskapsplikt (sameier med 21 eller flere seksjoner).

Mer om dette står i artikkelen om styrets ansvar for felleskostnadene.

Etter valget: registrering, Altinn og signatur

Meld det nye styret til Brønnøysundregistrene

Når generalforsamlingen eller årsmøtet har valgt nytt styre, skal det meldes til Brønnøysundregistrene med Samordnet registermelding i Altinn. Ofte gjør forretningsføreren det, men det er styrets ansvar at det blir gjort.

  • Hele styret skal stå i meldingen slik det er etter valget, også varamedlemmene.
  • Nye styremedlemmer og varamedlemmer må signere meldingen elektronisk for å bekrefte at de tar vervet. Ha fødselsnummeret til alle klart.
  • Borettslag: Protokollen fra generalforsamlingen med valget skal legges ved.
  • Sameie: Protokollen trenger ikke legges ved, men den som sender, bekrefter at styret er lovlig valgt. Brønnøysundregistrene kan ta stikkprøver og be om protokollen.

Det haster: I et borettslag kan feil ved valget ikke gjøres gjeldende overfor andre når styret først er registrert (borettslagsloven § 8-16 (åpnes i ny fane)). Banker, leverandører og forsikringsselskaper ser på det som står i registeret. Står det gamle styret der, er det de som har tilgangene.

Altinn

Styrelederen som er registrert i Enhetsregisteret, får automatisk tilgang i Altinn som hovedadministrator og kan gi tilganger videre, for eksempel til forretningsføreren eller et annet styremedlem. Rollene fra Enhetsregisteret kan ikke delegeres i Altinn – de endres bare ved en ny registermelding. Altinn legger om tilgangsstyringen, så sjekk at forretningsføreren fortsatt har tilgangene den trenger etter styreskiftet.

Hvem kan signere for laget?

  • Borettslag: Styret samlet representerer laget og signerer. Styret kan gi styremedlemmer eller forretningsføreren rett til å signere, og kan når som helst trekke det tilbake. Forretningsføreren kan representere laget i saker om den daglige driften (borettslagsloven § 8-16).
  • Sameie: Styret representerer seksjonseierne i saker om fellesarealene og eiendommen. Vedtektene kan bestemme at to eller flere styremedlemmer må signere sammen (eierseksjonsloven § 60). Forretningsføreren kan representere sameiet i saker om vanlig vedlikehold og drift (§ 62).
  • Hva som er registrert: Signaturretten står i Enhetsregisteret. Sjekk at den stemmer med vedtektene og det dere har bestemt. Endringer meldes med samme skjema.
  • Prokura er en fullmakt for næringsdrivende (prokuraloven § 1) og er sjelden aktuelt i borettslag og sameier.

Bank og andre tilganger

Det nye styret må også få tilgang til banken, styreportalen og styrets e-post, og avtroppende styremedlemmer må miste sine. Avklar hvem som godkjenner fakturaer og hvem som kan betale – og at ingen godkjenner sine egne utlegg.

De første 30 dagene

Du trenger ikke kunne alt fra første dag. Men du bør vite hva laget har av avtaler, penger og plikter. Be det gamle styret og forretningsføreren om dokumentene, og sett av et styremøte til å gå gjennom dem.

  • Avtalene. Lag en liste over alle løpende avtaler: forretningsfører, forsikring, vaktmester, renhold, strøm, kabel-TV og internett, heis, brannvern, snømåking og andre. For hver avtale: hva den dekker, hva den koster i året, når den fornyes, og hvem som har signert. Mange styrer finner avtaler de ikke visste om.
  • Økonomien. Les det siste årsregnskapet og budsjettet. Hvor mye har laget i banken? Hvor stor er gjelden, og når går eventuell avdragsfrihet eller rentebinding ut? Er det beboere som skylder felleskostnader? Se også artikkelen om hvordan du leser årsregnskapet.
  • Vedlikeholdsplanen. Finnes det en plan, og når ble den sist oppdatert? Hvilke store tiltak – tak, fasade, rør, vinduer – kommer de neste årene? En vedlikeholdsplan er ikke lovpålagt, men laget skal holde bygningene i forsvarlig stand (borettslagsloven § 5-17 (åpnes i ny fane), eierseksjonsloven § 33 (åpnes i ny fane)).
  • Forsikringen. Hva er forsikret, når fornyes avtalen, og hvilke skader har laget hatt de siste årene?
  • HMS og brann. Borettslag og sameier skal ha internkontroll for helse, miljø og sikkerhet, blant annet fordi de eier bygninger med elektriske anlegg og har plikter etter brannloven (internkontrollforskriften § 2). Noe skal være skriftlig, som hvem som har ansvaret for hva, og en kartlegging av risiko (§ 5). Finn ut hvor HMS-dokumentasjonen ligger, og når brannvern og el-anlegg sist ble kontrollert. Se også artikkelen om brannsikkerhet.
  • Forretningsføreren. Hva gjør forretningsføreren, og hva gjør styret selv? Hvem er kontaktpersonen? Hva er inkludert i avtalen, og hva koster ekstra? Alle borettslag skal ha forretningsfører hvis ikke vedtektene sier noe annet (borettslagsloven § 8-10 (åpnes i ny fane)). Sameier kan velge det (eierseksjonsloven § 61 (åpnes i ny fane)).
  • Arbeidsfordelingen i styret. Bli enige om hvem som gjør hva, hvor ofte dere skal ha møter, og hvor dokumentene skal ligge. Mange styrer har en enkel styreinstruks.
Hvor blir det av pengene?
Andel av alt boligselskapet får inn
Borettslag
67 % drift og vedlikehold
24 % renter
11 % avdrag og sparing
Sameier
91 % drift og vedlikehold
2,7 % renter
7,7 % avdrag og sparing
Fra Bospar-rapporten 2026. Inntekter = sum driftsinntekter (felleskostnader, leieinntekter og annet). Snitt av andelene i 7 900 borettslag og 8 100 sameier. Drift og vedlikehold = sum driftskostnader i resultatregnskapet. Renteinntekter kommer i tillegg (ca. 1,5 % av inntektene), så delene blir litt over 100 %.
Se tallene som tabell
Andel av inntekteneBorettslagSameier
Drift og vedlikehold67 %91 %
Renter24 %2,7 %
Avdrag og sparing11 %7,7 %
+ renteinntekter1,5 %1,7 %

Derfor betyr avtalene så mye: Av hver 100 kr borettslag og sameier får inn, går i snitt ca. 79 kr til drift og vedlikehold, ca. 13 kr til renter og ca. 9 kr til avdrag og sparing. Et typisk borettslag eller sameie bruker ca. 47 000 kr per leilighet i året på drift, og halvparten ligger mellom 37 000 og 60 000 kr. Det meste er avtaler som løper fra år til år. Tall per oktober 2026, fra Bospar-rapporten.

Årshjulet

Mye i styrearbeidet kommer igjen hvert år. Datoene under er lovens frister. Mange forretningsførere har sitt eget årshjul med flere punkter.

Årshjulet for styret
  1. VinterRegnskapsåret avsluttes. Beboerne varsles om møtet og fristen for saker.
  2. VårRevisjon, innkalling og generalforsamling eller årsmøte innen utgangen av juni.
  3. SommerNytt styre meldes til Brønnøysund. Årsregnskapet inn før 1. august.
  4. HøstBudsjett og felleskostnader for neste år. Avtaler og forsikring gjennomgås.
NårHva skjer (lovkrav)
Januar–februarRegnskapsåret er avsluttet, og forretningsføreren lager årsregnskapet. Styret varsler beboerne om datoen for generalforsamlingen eller årsmøtet og fristen for å sende inn saker (brl. § 7-4, esl. § 41).
Mars–aprilRevisor reviderer regnskapet. Styret går gjennom og signerer årsregnskapet og eventuell årsberetning. Revisjonsberetningen skal være hos styret senest to uker før generalforsamlingen (brl. § 9-5).
April–juniInnkalling minst 8 og høyst 20 dager før møtet. Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning sendes ut senest 8 dager (borettslag) eller én uke (sameie) før. Møtet holdes innen utgangen av juni: godkjenner regnskapet, velger styre og fastsetter styrehonoraret (brl. §§ 7-4 og 7-6, esl. §§ 41, 43 og 44).
Etter møtetNytt styre meldes til Brønnøysundregistrene. Protokollen gjøres tilgjengelig for beboerne. Årsregnskapet sendes til Regnskapsregisteret senest én måned etter at det er godkjent – og før 1. august for å unngå gebyr (brl. § 7-9, esl. § 53, rskl. §§ 8-2 og 8-3).
HøstenBudsjettet og felleskostnadene for neste år. Gjennomgang av avtaler og forsikring, som ofte fornyes ved nyttår. Vedlikeholdsplanen oppdateres (brl. § 5-19, esl. § 29).
Hele åretStyremøter med protokoll. HMS og brannvern. Oppfølging av vedlikehold, restanser og beboersaker (brl. §§ 8-5 og 8-7, esl. § 56).

Sameier med 20 eller færre seksjoner har ikke plikt til å sende årsregnskapet til Brønnøysund, men styret skal legge frem regnskapet på årsmøtet (eierseksjonsloven § 64 (åpnes i ny fane)).

Hele året måned for måned – også brannvern, heis, budsjett og avtalene – står i Årshjul for styret.

Styrehonorar og skatt – kort

  • Hvem bestemmer: Generalforsamlingen i borettslag og årsmøtet i sameier fastsetter honoraret – ikke styret selv (borettslagsloven § 8-4 (åpnes i ny fane), eierseksjonsloven § 55).
  • Hva er vanlig: 8 av 10 borettslag og sameier har styrehonorar. Typisk er det ca. 2 100 kr per leilighet i året, og halvparten ligger mellom 1 500 og 2 800 kr (Bospar-rapporten, oktober 2026).
  • Skatt: Honoraret er skattepliktig som lønn når et styremedlem får mer enn 2 000 kr i året fra laget. Laget skal betale arbeidsgiveravgift av hele honoraret, også av små beløp. Forretningsføreren tar seg som regel av a-melding og trekk.

Mer om nivå, regler og skatt står i artikkelen om styrehonorar.

Personvern: beboerlister og e-post

Styret behandler personopplysninger hele tiden: beboerlister, e-postadresser og telefonnumre, nøkkel- og parkeringslister, restanser og klager. Personvernreglene (GDPR) gjelder også for borettslag og sameier. Datatilsynet får mange henvendelser om borettslag og sameier, og har pekt på at styrene ikke alltid vet når reglene gjelder.

  • Bare det som trengs. Samle bare opplysninger dere har bruk for, og ha et formål med dem.
  • Ikke lenger enn nødvendig. Slett opplysninger om beboere som har flyttet, og gamle saker dere ikke trenger.
  • Begrens tilgangen. Beboerlister skal ikke ligge åpent, og ikke deles med leverandører eller andre som ikke trenger dem.
  • E-post med mange mottakere: Datatilsynet regner synlige e-postadresser i til- eller kopifeltet som utlevering av personopplysninger. Bruk blindkopi når mottakerne ikke trenger å se hverandre.
  • Ikke publiser opplysninger om beboere. Datatilsynet har gitt et sameie irettesettelse for å legge ut opplysninger om beboerne på internett. Navn på dem som skylder felleskostnader, skal aldri henges opp eller sendes rundt.
  • Kameraovervåking i fellesarealer må være nødvendig og stå i forhold til formålet, og beboerne skal få tydelig informasjon. Overvåking for å kontrollere husordensregler eller kildesortering er som hovedregel ikke lov.
  • Innsyn: En beboer kan be om å få vite hvilke opplysninger laget har om ham eller henne.

Ved styreskifte: Overfør beboerlister og dokumenter på en trygg måte, helst i forretningsførerens styreportal. Be avtroppende styremedlemmer slette det de har liggende på egen PC, telefon og e-post.

Sjekkliste for nye styremedlemmer

  • Er det nye styret meldt til Brønnøysundregistrene, og har alle nye medlemmer signert?
  • Har styrelederen tilgang i Altinn, og har forretningsføreren fortsatt tilgangene den trenger?
  • Er tilgangene i banken og styreportalen oppdatert – og fjernet for dem som gikk ut?
  • Vet vi hvem som kan signere for laget, og stemmer det med Enhetsregisteret og vedtektene?
  • Har vi lest vedtektene, husordensreglene og protokollene fra de siste generalforsamlingene?
  • Har vi en liste over alle avtaler – med hva de dekker, hva de koster og når de fornyes?
  • Har vi lest det siste årsregnskapet og budsjettet, og vet vi hvor mye laget har i banken og skylder?
  • Finnes det en vedlikeholdsplan, og hva kommer de neste årene?
  • Vet vi hva som er forsikret, og når forsikringen fornyes?
  • Vet vi hvor HMS- og branndokumentasjonen ligger?
  • Vet vi hva forretningsføreren gjør, og hva vi må gjøre selv?
  • Har vi en rutine for inhabilitet, og skriver vi protokoll fra alle møter?
  • Er beboerlistene trygt lagret, og bruker vi blindkopi på e-post til mange?
  • Har vi satt opp årshjulet med datoene for generalforsamling, regnskap og budsjett?

Hvordan vet styret om avtalene er riktige?

Et nytt styre arver avtaler som ofte har løpt i mange år. Et beløp per leilighet sier lite alene – to avtaler med samme pris kan inneholde helt ulike ting. For å vite om dere betaler for mye, må avtalene sammenlignes linje for linje med hva andre borettslag og sameier betaler for det samme. Det gjør Bospar. Finner vi ingen besparelser, koster det ingenting.

Vanlige spørsmål

Magnus Solvik
Magnus Solvik, daglig leder i Bospar

Magnus har bakgrunn fra Bain & Company og Askeladden & Co, og har selv sittet i styret i et boligselskap. Om Bospar

Se hva dere kan spare på felleskostnadene – Bospar sammenligner avtalene linje for linje, og dere betaler bare hvis vi finner en besparelse.

Sjekk hva dere kan spare

La en av våre kostnadskonsulenter gå gjennom avtalene, hente inn tilbud og forhandle med leverandørene – vi gjør jobben for styret, og styret bestemmer.

Send en henvendelseeller kontakt oss på 41 11 60 63 eller hei@bospar.no.