Heisen skal ha sikkerhetskontroll minst hvert annet år av et uavhengig kontrollorgan, service av fagkyndig personell – ikke nødvendigvis firmaet som installerte den – og en alarm koblet til døgnbemannet vakt. Heisalarmer som går på 2G slutter å virke: Telia og ice har stengt 2G, og Telenor stenger 31. desember 2027. Heis koster typisk ca. 1 600 kr per leilighet i året for borettslag og sameier som har det.
Tre avtaler, tre roller
- Loven:
- vedlikehold av fagkyndig personell
- Vanlig:
- fire besøk i året i boligblokker opptil fire etasjer (anbefaling)
- Hvem:
- et heisfirma – dere velger selv
- Loven:
- alarm til døgnbemannet vakt
- Nå:
- 2G-alarmer må byttes til 4G/5G eller bredbånd
- Hvem:
- heisfirmaet eller et alarmselskap
- Loven:
- minst hvert annet år, i hele landet
- Hvem:
- Oslo heiskontroll, Heiskontrollen AS eller Kiwa AS – aldri serviceleverandøren
Sikkerhetskontroll: minst hvert annet år
Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17 kapittel 16) krever at heisen kontrolleres minst hvert annet år. Kravet er likt i hele landet. Kommunen kan i tillegg ta stikkprøver.
Kontrollen skal være uavhengig av den som gjør service. I dag gjøres den av:
- Oslo heiskontroll (Plan- og bygningsetaten) – for heiser i Oslo
- Heiskontrollen AS (Norsk Heiskontroll)
- Kiwa AS
Heiskontrollen og Kiwa er de eneste som er akkreditert for periodisk heiskontroll av Norsk akkreditering. Eieren – borettslaget eller sameiet – betaler for kontrollen.
Finner kontrolløren feil som kan gi personskade, skal heisen straks settes ut av drift. Andre mangler får en frist etter hvor stor risikoen er, og kommunen får kopi av rapporten og kan gi pålegg. Styret må melde tilbake når manglene er rettet.
Service: dere velger selv hvem
Det er ikke et krav at service gjøres av firmaet som installerte heisen, eller av et firma med samme fabrikat. Loven krever at vedlikeholdet gjøres av fagkyndig personell. Større ombygginger er søknadspliktige og må gjøres av et ansvarlig foretak.
Hvor ofte? Direktoratet for byggkvalitet anbefaler fire servicebesøk i året for boligblokker opptil fire etasjer, og flere i høyere bygg. Det er en anbefaling, ikke et krav – og hyppigheten bør passe heisen, bruken og produsentens vedlikeholdsinstruks.
Mangellapper etter kontroll eller service
Etter en sikkerhetskontroll eller et servicebesøk kommer det ofte en liste med mangler – og noen kan være store. Det er lov å hente pris fra andre heisfirmaer enn det dere har serviceavtale med for å rette dem. Arbeidet må gjøres av fagkyndige, føres i heisens loggbok, og deler som har betydning for sikkerheten, må være godkjent. Større ombygginger kan kreve ny kontroll.
Ved større beløp kan det derfor være smart å be om pris fra mer enn ett firma, i tillegg til serviceleverandøren.
Heisalarmen og 2G-nettet
Heisen skal ha en alarm som er koblet til døgnbemannet vakt – typisk heisfirmaets eller et alarmselskaps sentral, ikke 110. Nyere heiser skal ha toveis tale, slik at den som sitter fast, kan snakke med sentralen.
Mange eldre heisalarmer sender over 2G-mobilnettet:
- Telia stengte 2G i hele landet i 2025, og ice mistet tilgangen samme år.
- Telenor stenger 2G 31. desember 2027.
En alarm som bare går på 2G, virker altså ikke i Telia- eller ice-nett i dag, og ikke i noe nett etter 2027. Løsningen er en ny sender for 4G/5G eller overføring via bredbånd. Heisfirmaene har oversikt over hvilke alarmer som går på 2G – spør dem.
Åpen eller lukket protokoll
Alarmen sender et signal til mottakssentralen med en bestemt «protokoll». Noen protokoller er åpne og kan leses av mange sentraler (P100 og CPC er de vanligste), andre er lukket og kan bare leses av produsentens egen sentral.
Skal dere bytte alarm uansett, er det smart å avklare at den nye bruker en åpen protokoll. Da kan dere senere bytte alarmmottak eller serviceleverandør uten å bytte alarmutstyret. Dette er bransjepraksis – det finnes ingen norsk regel om det.
Hva påvirker prisen?
Prisen på service avhenger blant annet av:
- antall etasjer og hvor mye heisen brukes
- antall heiser på samme adresse – flere heiser kan betjenes på samme besøk
- alder, fabrikat og hva som er med i avtalen (deler, utrykninger, alarm)
Ifølge årsregnskapene betaler borettslag og sameier som har heis, typisk ca. 1 600 kr per leilighet i året, og halvparten ligger mellom 920 og 2 700 kr. Kostnaden økte med ca. 5 % fra 2024 til 2025. Omtrent hvert fjerde boligselskap har heis som egen post. Tallene er per oktober 2026, fra Bospar-rapporten.
Se tallene som tabell
| Per leilighet i året | |
|---|---|
| Billigste fjerdedel betaler under | 920 kr |
| Typisk (median) | 1 600 kr |
| Dyreste fjerdedel betaler over | 2 700 kr |
Leverandører
- Service – store produsenter: KONE, Orona, Otis, Schindler og TK Elevator (tidligere thyssenkrupp)
- Uavhengige heisfirmaer (utvalg): blant andre Alt Heis, Elevator Norway, Heiskompaniet, Lian Heis, Scan Heis og Viken Heis
- Heisalarm og overføring: heisfirmaenes egne sentraler, og alarmselskaper som AddSecure, Safetel og Xsecure
- Sikkerhetskontroll: Heiskontrollen AS, Kiwa AS og Oslo heiskontroll
Listen er ikke uttømmende og ikke en anbefaling. Bospar har ingen bindinger til noen av dem.
Sjekkliste for styret
- Vet vi når heisen sist hadde sikkerhetskontroll – og er det under to år siden?
- Er manglene fra siste kontroll rettet og meldt tilbake?
- Går heisalarmen på 2G? Er den testet nylig, og når den sentralen?
- Bruker alarmen en åpen protokoll?
- Vet vi hva som er med i serviceavtalen – antall besøk, deler, utrykninger?
- Har vi hentet mer enn én pris på større mangelutbedringer?
Hvordan vet dere om dere betaler riktig?
To heisavtaler med samme pris kan inneholde helt ulike ting. For å vite om dere betaler for mye, må avtalen sammenlignes linje for linje med hva andre betaler for det samme. Bospar gjør det for dere, uten bindinger til leverandørene – og dere betaler bare hvis vi finner en besparelse.