Kabel-TV og internett i borettslag og sameier: Hva det koster, hvem som leverer – og om dere trenger TV-pakken

Tre måter å ordne det på

Hva koster kabel-TV og internett?

Ifølge årsregnskapene betaler borettslag og sameier som har posten, typisk ca. 6 000 kr per leilighet i året for TV og internett. Halvparten ligger mellom 4 300 og 7 200 kr. Det er den nest største driftsposten etter kommunale avgifter, og 8 av 10 borettslag og sameier har den. Kostnaden økte med 5,3 % fra 2024 til 2025, mens prisveksten var ca. 3 % (SSB).

Det er også forskjeller mellom byene:

Hvor dere havner, avhenger mest av hva avtalen inneholder – bare internett eller også en TV-pakke, hvor rask linjen er, og om utbyggingen av nettet betales ned i prisen. Store boligselskaper betaler gjennomgående mindre per leilighet enn små. Men et beløp i den øvre delen av spennet uten at styret vet hvorfor, er verdt å se nærmere på. Tall per oktober 2026, fra Bospar-rapporten.

Ser beboerne fortsatt på TV?

Andelen som ser på TV-kanalene en vanlig dag, har falt fra 82 % i 2010 til 46 % i 2025. Samtidig ser 53 % på strømmet eller nedlastet video en vanlig dag, og 9 av 10 har tilgang til minst én strømmetjeneste (SSB, Norsk mediebarometer).

Andel som ser på TV en vanlig dag (SSB, tabell 12952). Fra 2022 er også personer over 80 med. Fra 2025 måler SSB bare lineær TV – tradisjonell og direkte på nett – så tallene er ikke helt sammenlignbare over tid.

Mye av TV-seingen skjer allerede over internett. I 2025 så 29 % på TV via vanlig TV-signal (parabol, kabel eller antenne), mens 30 % så TV-kanalene direkte på nett, for eksempel i NRK TV eller TV 2 Play. Mange gjør begge deler. Forskjellene mellom aldersgruppene er store:

SSB, Norsk mediebarometer 2025, tabell 1.7. «Vanlig TV-signal» er TV-kanaler som ikke ses på nett-TV.

TV er likevel ikke borte: 8 av 10 ser på TV i løpet av en vanlig uke (SSB, 2025). Det er hverdagsbruken som har flyttet seg. Det samme viser abonnementene: Ved utgangen av 2025 var det 1,88 millioner betalte TV-abonnement i Norge, 4,2 % færre enn året før. Det tilsvarer 72 % av husstandene, mot 76 % i 2024. Til sammenligning har 94 % av husstandene fast bredbånd, og 77 % av dem er fiber (Nkom, Ekomstatistikken 2025).

TV og internett, eller bare internett?

Et borettslag kan ordne dette på tre måter:

• TV og internett i fellesavtalen. Alle boligene får internett og en TV-pakke, og kostnaden ligger i felleskostnadene. Det er enkelt for beboerne og gir alle tilgang fra dag én, men alle betaler for TV-pakken, også de som bare strømmer. Mange avtaler har en grunnpakke, der beboerne selv kan kjøpe mer.
• Bare internett i fellesavtalen. Hver husstand velger og betaler eventuelle TV-pakker og strømmetjenester selv. Felleskostnaden blir lavere, men de som vil ha en TV-pakke, må betale den selv. NRKs kanaler kan ses gratis på nett og via antenne.
• Individuelle avtaler. Hver husstand har sin egen avtale. Det gir mest valgfrihet, men ingen felles pris – og det forutsetter at nettet i bygget kan brukes av flere leverandører.

Hva som passer, avhenger av hvem som bor hos dere. Et borettslag med mange eldre beboere har andre behov enn et nytt sameie med unge familier. Spør beboerne hva de faktisk bruker, før avtalen fornyes.

Hva en fellesavtale gir – og hva den binder

Rundt 37 % av alle TV-abonnement og bredbåndsabonnement i Norge er kollektive avtaler med et borettslag, sameie eller lignende (Nkom, 2025).

Det en fellesavtale typisk gir:

• Pris: Leverandøren får alle boligene i én avtale. Om prisen faktisk er lavere enn det beboerne får hver for seg, må sjekkes.
• Felles infrastruktur: Ofte bygger leverandøren fiber inn til hver leilighet som en del av avtalen.
• Enkelhet: Én avtale, én regning og én kontakt for hele bygget.

Det en fellesavtale binder:

• Alle betaler. Kostnaden er en felleskostnad og fordeles etter loven og vedtektene. Når særlige grunner taler for det, kan kostnader fordeles etter nytte eller forbruk (borettslagsloven § 5-19 (åpnes i ny fane), eierseksjonsloven § 29 (åpnes i ny fane)).
• Bindingstid. Avtalen kan ha bindingstid, og en egen avtale om nedbetaling av utbyggingen kan løpe lenger (se under).
• Nettet. Hvem som eier nettet i bygget, avgjør hvor lett det er å bytte leverandør senere.
• Prisendringer. Avtalen sier hvordan og hvor ofte prisen kan endres i avtaleperioden.

Hvem bestemmer? Normalt inngår styret avtalen. Men et tiltak som går ut over vanlig forvaltning og koster mer enn 5 % av de årlige felleskostnadene, krever samtykke med to tredels flertall i generalforsamlingen eller årsmøtet (borettslagsloven § 8-9 (åpnes i ny fane) nr. 6, eierseksjonsloven § 50 (åpnes i ny fane)). Det kan gjelde en ny fellesavtale eller en stor utvidelse.

Hva loven sier om bindingstid

Et borettslag eller sameie er ikke en forbruker. Likevel gjelder ekomlovens regler om bindingstid også for borettslag og lignende boligsammenslutninger når avtalen skal tjene beboernes personlige formål (ekomloven § 4-6 tredje ledd, i kraft fra 1. januar 2025). For avtaler om internettilgang betyr det:

• Bindingstiden er høyst 12 måneder, i særlige tilfeller opptil 24 måneder.
• Utbyggingen kan nedbetales over lengre tid. For fibernett kan det inngås en egen avtale om nedbetaling av etablering og tilknytning som varer lenger. Ruter og annet utstyr kan ikke inngå i den.
• Endringer skal varsles minst én måned før vilkårene endres.

Kilde: ekomloven § 4-6 og Nkoms veileder for ekomtilbydere (oktober 2025). Eldre avtaler kan være inngått under tidligere regler. Dette er generell informasjon – ved tvil om en konkret avtale bør dere få den vurdert juridisk.

Når avtalen går ut: Hvem eier nettet?

Når en fellesavtale nærmer seg slutten, er det viktigste spørsmålet ofte ikke prisen, men hvem som eier nettet i bygget. Det står i avtalen, og det varierer:

• Borettslaget eier nettet. Da kan det som regel brukes videre med en ny leverandør, hvis det er teknisk mulig.
• Leverandøren eier nettet. Da avgjør avtalen hva som skjer når den går ut: om nettet kan overtas, på hvilke vilkår, eller om det må bygges nytt.
• Utbyggingen nedbetales. Har dere en egen nedbetalingsavtale for fiberen, bør dere vite hvor mye som gjenstår, og hva som skjer med restbeløpet hvis dere bytter.

Rutere og TV-bokser i leilighetene tilhører ofte leverandøren og skal leveres tilbake. NBBL og Forbrukerrådet anbefaler at kabler og utstyr som installeres i bygget og på tomten, eies av borettslaget, og at leverandøren ikke bygger inn tekniske hindringer for å bytte (2022).

Leverandørene

Bospar har gått gjennom årsregnskapene til borettslag og sameier i hele landet. Ofte står det ikke hvem som leverer TV og internett, men der det står, går de samme navnene igjen. Oversikten viser hvem som er vanlige – ikke markedsandeler, priser eller hvem som er best.

• I hele landet: Altibox (fiber, også via lokale partnere), GlobalConnect, Telenor og Telia
• Oslo: Altibox, GlobalConnect, Telenor, Telia og Viken Fiber
• Østlandet ellers: Altibox, Telenor, Telia og Viken Fiber
• Vestlandet: Altibox, Telenor og Telia
• Trøndelag: Telenor og Telia

I tillegg finnes lokale fibernett og energiselskaper, og noen bruker TV via antenne (RiksTV) eller parabol (Allente). For Sørlandet og Nord-Norge nevner for få årsregnskap leverandøren. Listen er alfabetisk, ikke uttømmende og ikke en anbefaling. Bospar har ingen bindinger til noen av dem.

Hva styret bør vite om avtalen

• Hva avtalen omfatter: internett (hastighet), TV-pakke, eventuelle strømmetjenester og utstyr
• Hva den koster per leilighet i året, og hvordan beløpet har utviklet seg de siste årene
• Når avtalen startet, når bindingstiden går ut, og om den fornyes automatisk
• Hvordan prisen kan endres i avtaleperioden
• Hvem som eier nettet i bygget og utstyret i leilighetene – og hva som skjer med dem når avtalen opphører
• Om det løper en egen nedbetaling for utbyggingen av fiber, og hvor mye som gjenstår
• Hvor mange beboere som bruker TV-pakken – spør dem
• Om en endring krever samtykke fra generalforsamlingen eller årsmøtet

Hvordan vet dere om dere betaler riktig?

To avtaler med samme pris kan inneholde helt ulike ting: ulik hastighet, ulik TV-pakke, nedbetaling av nettet eller ikke. For å vite om dere betaler for mye, må avtalen sammenlignes linje for linje med hva andre betaler for det samme. Bospar gjør det for dere, uten bindinger til leverandørene – og dere betaler bare hvis vi finner en besparelse.