Renhold i borettslag og sameier: Krav, styrets ansvar og hva det koster

Hvorfor renhold krever ekstra oppmerksomhet

Renhold er en bransje med mye arbeidskraft, lave marginer og lange kjeder av underleverandører. Det er derfor myndighetene har egne regler for den. Arbeidstilsynet gjennomførte 760 tilsyn med informasjons- og påseplikten i 2025, og 6 av 10 fikk minst én reaksjon. Flest pålegg gjaldt bestillere av renhold som manglet rutiner eller ikke hadde informert om minstelønnen i kontrakten.

For styret handler det om to ting: at borettslaget ikke kjøper fra et ulovlig firma, og at de som vasker trappene, får lønnen de har krav på.

Det loven krever

1. Kjøp bare fra godkjente firmaer

Det er forbudt å kjøpe renhold fra firmaer som ikke er godkjent av Arbeidstilsynet. Forbudet gjelder alle kjøpere – også borettslag, sameier og privatpersoner. Det omfatter også firmaer som bare gjør litt renhold, for eksempel et vaktmesterfirma som vasker trapper.

Lovlig status i Renholdsregisteret er «godkjent», «søknad under behandling» eller «HMS-kortbestilling under behandling». Står det «ikke godkjent», er kjøpet ulovlig. Registeret er åpent på arbeidstilsynet.no, og det tar ett minutt å sjekke.

2. Kontrakten skal nevne minstelønnen

Den som bestiller renhold, skal sørge for at kontrakten sier at renholderne minst skal ha lønns- og arbeidsvilkårene i allmenngjøringsforskriften for renhold. Det gjelder alle bestillere, også de som ikke driver næringsvirksomhet. Det holder ikke å skrive «etter tariff» – forskriften må nevnes. Dette er det som oftest glemmes.

3. Renholderne skal ha HMS-kort

Alle som gjør renhold, skal bære et synlig HMS-kort fra arbeidsgiveren. Det er firmaets plikt, men kortet skal vises til oppdragsgiveren på forespørsel.

Minstelønnen i renhold

Allmenngjort minstelønn i renhold er 236,54 kr i timen for voksne (fra 15. juni 2025), med tillegg for nattarbeid. En ny sats er ventet høsten 2026. Den gjeldende satsen står alltid på arbeidstilsynet.no.

Påseplikt og underleverandører

Bruker renholdsfirmaet underleverandører, er det hovedleverandøren som etter loven skal påse at lønn og vilkår er i orden hele veien. Bestillere som driver næringsvirksomhet, har i tillegg en egen påseplikt. For et vanlig boligselskap uten næring gjelder den trolig ikke – men har dere næringslokaler eller utleie, bør det vurderes.

Vi anbefaler uansett at styret følger opp som om påseplikten gjaldt: Be om bekreftelse på at renholderne – også hos eventuelle underleverandører – får minst minstelønn, for eksempel en erklæring fra firmaet eller fra en revisor som ikke er firmaets egen. Det er en liten jobb, og den gir styret trygghet for at avtalen er i orden.

Borettslaget er ikke solidarisk ansvarlig for renholdernes lønn. Solidaransvaret gjelder firmaene i kjeden: Hovedleverandøren hefter for lønnen hos sine underleverandører, ikke borettslaget som kjøper.

Styrets ansvar

Styret skal sørge for forsvarlig drift av eiendommen, og styremedlemmer kan bli erstatningsansvarlige hvis de forsettlig eller uaktsomt påfører borettslaget tap (borettslagsloven § 12-1; i sameier følger det av alminnelige regler). Kjøp fra et ulovlig renholdsfirma kan i verste fall også være straffbart.

Det finnes få kjente saker der et styre er holdt personlig ansvarlig for renhold. Men en fast rutine reduserer risikoen betydelig – og det er riktig overfor dem som gjør jobben.

Vær bevisst på hva som er krav

Skill mellom det som er lovkrav, det som er anbefalt og det som er avtalt. Dette bør være på plass:

• Før dere signerer: sjekk at firmaet står som godkjent i Renholdsregisteret, og at kontrakten nevner allmenngjøringsforskriften for renhold.
• I kontrakten: at firmaet skal varsle hvis det mister godkjenningen eller bytter underleverandør, og at styret kan be om dokumentasjon på lønn og vilkår.
• Én gang i året: sjekk registeret på nytt, be om bekreftelse på lønn og vilkår, og be gjerne om å se HMS-kortet når dere møter renholderen. I registeret kan dere også få e-postvarsel hvis statusen endres.
• Betal mot faktura til konto, aldri kontant.

Det samme gjelder selve renholdet: Hyppighet og omfang bør passe bygget og beboernes behov, og styret bør vite hva som er bestilt og at det stemmer med det som blir gjort. INSTA 800 er en frivillig standard for å måle renholdskvalitet – ikke et krav.

Vær også oppmerksom på at enkelte leverandører kan forsøke å selge mer enn det som er nødvendig – for eksempel tjenester som presenteres som krav, men som bare er anbefalinger eller tillegg. Bospar kan bistå som en uavhengig part, uten bindinger til leverandørene, og se på hva dere faktisk trenger og om prisen er riktig.

Hva koster renhold?

Ifølge årsregnskapene betaler borettslag og sameier som har renhold som egen post, typisk ca. 1 900 kr per leilighet i året. Halvparten ligger mellom 1 200 og 2 800 kr, så den dyreste fjerdedelen betaler mer enn dobbelt så mye som den billigste. Kostnaden økte med ca. 5 % fra 2024 til 2025. Omtrent halvparten av boligselskapene har renhold som egen post – mange små gjør det på dugnad.

Hvor dere havner i spennet, avhenger av hva som er bestilt. Men et høyt beløp uten at styret vet hvorfor, er verdt å se nærmere på. Tallene er per oktober 2026, fra Bospar-rapporten.

Hvordan vet dere om dere betaler riktig?

To renholdsavtaler med samme pris kan inneholde helt ulike ting. For å vite om dere betaler for mye, må avtalen sammenlignes linje for linje med hva andre betaler for det samme. Bospar gjør det for dere – og sjekker samtidig at leverandøren er godkjent. Dere betaler bare hvis vi finner en besparelse.